Spis de rike

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Verdens ledere lover at de har tatt den økonomiske krisa på alvor etter G20-møtet i London. Men holder det? Massedemonstrasjonene og aksjonene i flere europeiske land de siste ukene, viser at det er ganske mange flere enn en liten hard kjerne svartkledte ekstremister som er opprørslystne. Det er vanlige folk som mister jobben. Og de er ikke skuffede. Bare veldig, veldig sinte.

Nicolas Polutnik ,toppsjefen i firmaet Caterpillars franske avdeling, hadde et uvanlig døgn for en uke siden. Etter at forhandlinger om hvordan selskapet skal restruktureres brøt sammen, ble han og tre andre sjefer kidnappet, av sine ansatte, og holdt innestengt i 24 timer. Caterpillar-sjefsnappingen var den fjerde på kort tid i Frankrike. Mange franskmenn er forståelsesfulle overfor aksjonene, for de er svar på en annen type vold – den moralske og økonomiske som folk nå blir utsatt for i det daglige, oppsummerer en kommentator i avisa Libération.

Franske arbeidsforskere, sosiologer og frittgående intellektuelle har de siste dagene fylt avisspalter med advarsler om flere demonstrasjoner, hardere aksjoner og økt radikalisering. Man kan mistenke dem for å savne mer gate-action - de er tross alt franskmenn. Men poenget mange understreker, er at disse hendelsene og demonstrasjonene i London, Strasbourg og Roma i forrige uke, henger sammen – de er uttrykk for at folk har forstått at de har blitt lurt: "Det er en spontan, folkelig revolt som kan være meget farlig", sa den innflytelsesrike økonomen Jean-Paul Fitoussi, og han dro på ytterligere: "Demokratiets fundament er i fare."

Landets president Nicolas Sarkozy ser ikke så svart på det, men han skal ved flere private anledninger ha snakket om at han er oppriktig bekymret for en 1968-liknende vår i Paris.

Mange varsler et gryende opprør i Italia også, ikke minst takket være de absurde lønningene landets rikeste fortsatt innkasserer. I helgen samlet flere hundre tusen mennesker seg i sentrum av Roma for å protestere mot Berlusconis manglende kriseforståelse. Det tragiske jordskjelvet mandag overskygger krakket i arbeidsmarkedet, men det siste varer lenger.

Til tross for advarslene, kan det være at demonstrasjoner og folkelig opprør egentlig er bra for Europa: En professor ved Columbia-universitetet skrev nylig en artikkel i New York Times hvor han advarte mot å tro at fraværet av opptøyer i USA er et godt tegn. For i USA er folk sinte alene, og tror det holder å skrive sinte ting et sted på nettet og banne for seg selv hjemme på kjøkkenet. "For å ivareta de sosiale båndene oss imellom, må vi overvinne følelsen av at det er flaut eller skamfullt å protestere offentlig. Virkelig sinne kan skape en kollektiv katarsis, og sørge for at sårene heles", skrev professoren.

Dét kan kanskje være en slags trøst for europeiske statsledere som gruer seg til de mange varslede 1. mai-demonstrasjonene.