Spiseforstyrrelser ligger til familien

Britiske forskere har funnet at spiseforstyrrelser kan være genetisk betinget. De mener at spiseforstyrrelser har mindre med medieskapte sylslanke idealer, og mer med biologiske og genetiske faktorer å gjøre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Antallet spiseforstyrrelser som anorexi og bulimi har eksplodert siden midten av 80-tallet.

Forskere regner med at anorexi er den psykiske lidelse som har høyest dødelig utgang. Nå mener en gruppe britiske forskere at syltynne modeller som Kate Moss og Elle MacPherson har mindre av skylda for økningen enn biologiske og genetiske faktorer.

Genetisk

Anorexia nervosa er en form for selvpålagt sulting. Bulimi nervosa er en form for vekselvis sulting og spiseorgier, og er svært farlig. Britiske forskere mener at selv i et samfunn med fetere kroppsidealer enn dagens, ville antall personer med spiseforstyrrelser vært høyt. Ifølge de nye resultatene er enkelte mennesker mer genetisk disponert for å utvikle spiseforstyrrelser, skriver BBC online.

Det er leger ved Maudsley Hospital i London som står bak undersøkelsene. Resultatene, som presenteres i et TV-program i kveld, skal vise at spiseforstyrrelser ligger til familien, og er noe man er født disponert for. En amerikansk lege har gjort liknende funn: 10 prosent av pasientene hans hadde en slektning med spiseforstyrrelser. Undersøkelser på den karibiske øya Curacao hvor det er attraktivt å være fet, viser at forekomsten av spiseforstyrrelser er like høy som i vestlige slankefikserte land.

Stressreaksjon

Legene har funnet at mennesker med spiseforstyrrelser har høye verdier av stoffet serotonin i hjernen. Dr. Janet Treasure ved Maudsley sykehuset tror at høye serotonin-verdier bidrar til å dempe sultfølelsen.

- For anorektikere kan lysten til å spise være blokkert. De reagerer ikke som friske mennesker på sult, så det kan være enkelte sider ved appetittsystemet som ikke fungerer, sier Treasure.

Hun mener det er mulig at anorektikere befinner seg i en konstant og akutt stressreaksjon på grunn av de høye serotonin-verdiene i hjernen.