- Det ødelegger økonomien min når jeg blir fratatt muligheten for å ha råd til noe annet enn å spise, sier Monica Wickstrøm (56) til Dagbladet.

Wickstrøm har tarmsykdommen Crohn sykdom, og har derfor gått igjennom flere operasjoner.

Det har ført til at kvinnen fra Tønsberg har fått den sjeldne tarmsykdommen kort tarm-syndrom, som igjen fører til at hun må spise enorme mengder mat for å kunne oppta næringen.

- Jeg veide 40 kilo da jeg kom ut av sykehuset. Da jeg så meg selv i speilet var knærne mine større enn lårene. Da fikk jeg dødsangst, sier Wickstrøm.

Det var NRK som omtalte saken først.

Nesespray-marerittet: - Forferdelig

Bare rene råvarer

Legen til Monica, Snorri Olafsson, har anbefalt at hun har en diett som hun i dag må bruke 7985 kroner på i uka, noe som tilsvarer 31 940 kroner i måneden, skriver NRK.

Ifølge Referansebudsjettet-kalkulatoren til Forbruksforskningsinstituttet SIFO kan en aleneboende kvinne i alderen mellom 51 til 60 år forvente å bruke 3620 kroner i måneden til mat og drikke.

Derfor spiser og drikker Wickstrøm for nesten ti ganger så mye som en kvinne i 50-åra trenger.

- Jeg bør bare spise rene råvarer, så det blir mye rent kjøtt, fisk og grønnsaker, sier 56-åringen til Dagbladet.

- Dette er min medisin, og jeg merker allerede at jeg har det mye bedre, både fysisk og psykisk, etter å ha gått på denne dietten. Derfor mener jeg at jeg burde få dette dekket på blå resept eller gjennom grunnstønad, sier hun.

Hun forteller videre at de høye matprisene gjør at hun snart ikke har råd til å bruke penger på andre ting enn mat.

Helse- og omsorgsdepartemenet opplyser til NRK at det ikke kan la seg gjøre å få støtte til vanlig mat gjennom blåreseptforskriften.

- Dårligste i klassen

Overlege ved Sykehuset Innlandet Gjøvik, Snorri Olafsson, jobber også med flere andre pasienter for å finne be mest optimale diettene og beste behandlingene.

- Kort tarm-syndrom er en veldig sjelden og komplisert sykdom. Mat som er bra for deg og meg, er ikke nødvendigvis det som er bra for disse pasientene, sier Olafsson til Dagbladet.

Han forklarer at med de mest alvorlige tilfellene så vil 90 prosent av kaloriene gå rett gjennom tarmen, uten at næringsstoffene blir absorbert.

Olafsson har lenge jobbet med pasienter med kort tarm-syndrom i Norge og utlandet. Etter hans vurdering er Norge en av de «dårligste i klassen» når det kommer til å satsa på pasienter med tarmsvikt.

Hadde nål i hjernen i 80 år

- Bare i Danmark har de et langt bedre opplegg for slike pasienter. Her til lands har vi ikke egne sykehusavdelinger som behandler disse pasientene, noe som de har i andre land. Derfor får ikke politikerne tilstrekkelig fakta om hvordan disse pasientene bør håndteres.

Han opplyser at man ikke har konkrete tall på hvor mange i Norge som i dag lever med kort tarm-syndrom, men han forteller at det i Danmark er rundt 500 pasienter med tarmsvikt og 300 med kort tarm-syndrom. Han vurderer at tallene kan være tilsvarende i Norge.

Hvis Monica, og andre pasienter i en liknende situasjon, skulle ha en alternativ behandling, ville det ha vært intravenøs næring, forklarer Olafsson.

Kostnaden for dette kommer, ifølge overlegen, på rundt 750 000 kroner. I tillegg må man påregne kostnader for hjemmesykepleie to ganger daglig og hyppige sykehusbesøk.

- Intravenøs næring får man dekket av staten, men det kan føre til komplikasjoner som infeksjon og blodpropp. Det billigste og beste for mange er å ha den riktige dietten, mener Olafsson.

Et annet alternativ er medisinen Revestive. Den gis i daglige sprøyter og koster ifølge Olafsson 2, 7 millioner kroner i året.

- Må få bedre hjelp

- Mat som medisin

Wickstrøm sier at hun nå får grunnstønad på 1800 kroner i måneden fra Nav. Det meste man kan få i grunnstønad er 3606 kroner i måneden.

De pengene skal hjelpe henne med å ha penger til mat og bolig, men ifølge 56-åringen er det ikke i nærheten av nok til å dekke utgiftene hennes.

- Det burde vært mulig å få mat som medisin, sier hun.

Får hun sosialstønad fra Nav, er hun redd hun at hun både må selge hundene sine, bilen og at hun ikke har råd til klær. Hun er redd dette også kan ramme andre, gitt den økonomiske situasjonen.

Alf-Martins sorg: - Livet er borte

- Flere personer står nå i matkø, og jeg tror dessverre at flere personer kommer til å måtte søke om hjelp fra Nav. At stønadene ikke er høyere kommer til å få økonomiske konsekvenser for meg og andre, sier hun.

Mads Johansson, generalsekretær i Mage-tarmforbundet sier i en kommentar til Dagbladet at han er veldig frustrert på Monicas vegne, og at det er opplagt at hun burde få økonomisk støtte til å dekke dietten.

- Veldig mange med mage-tarmsykdommer opplever bedring av å gjøre endringer på kostholdet sitt. Ofte innebærer det å legge om til et kosthold som gir merkostnader, sier Johansson til Dagbladet.

I 2019 gjennomførte Mage-tarmforbundet en større spørreundersøkelse som viste at 82 % av de med Crohns sykdom og ulcerøs kolitt opplevde bedring av å endre på kostholdet sitt.

- Bør være tilstrekkelig

- Vi vet at flere baserer seg på et råvarebasert kosthold, liknende det Monica gjør, sier han.

Videre sier han at grunnstønadssatsene må tilpasses slik at Monica, og andre pasienter i en liknende situasjon, får dekket det hun har behov for.

- Vårt ståsted er at dersom en legespesialist etter utprøving av matvarer med pasienten anbefaler en bestemt diett, og dette skaper merkostnader, bør dette være tilstrekkelig dokumentasjon og kvalifisere til å få støtte fra staten, sier han og legger til:

- Regelverket må bli mer fleksibelt og tilpasses individet.

Slår abort-alarm: - Ny trend

Dagbladet har spurt Arbeids - og inkluderingsdepartementet om hvorfor stønadssatsene ikke kan tilpasses hver enkelt.

Statssekretær Tomas Norvoll (Ap) skriver følgende til Dagbladet:

- Grunnstønad gis etter fastsatte satser og er ment å redusere eller kompensere for typiske ekstrautgifter en sykdom eller skade medfører, blant annet for grupper med fordyret kosthold. Det er bare nødvendige ekstrautgifter som utløser rett til grunnstønad.