Splean

Teatralsk og selvsikker oppfølger fra Splean.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Av en eller annen grunn er det sjelden at artister med utspring fra bandmiljøet i Bergen selger særlig mange plater. Også Splean ble bitt av dette kult-spøkelset da hun debuterte med fjorårets «Interior». Det var likefullt noe med den isende, dramatiske stemmen til Tine Ågotnes som var vanskelig å ignorere. Heller ikke på «Sibyl Sheen» er låtmaterialet av et kaliber som kan få deg frelst, men den har helt klart sine sitrende øyeblikk.

Oppfølgeren er totalt sett mer fokusert, samtidig som den har sine viktige, knugende topper. Man har hørt plater med dyrere og mer sofistikert produksjon enn Kåre Kalvenes' Splean-sound, men lydbildet føles likevel riktig på den måten at det framhever Ågotnes nærmest trolske stemmekraft. I «Coward Song» har hun i alle fall makten over meg.