SPESIALIST: Ole Henrik Ishoel er lærerspesialist på Mailand videregående skole. Selv skulle han gjerne hatt mer tid til oppgavene.
Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
SPESIALIST: Ole Henrik Ishoel er lærerspesialist på Mailand videregående skole. Selv skulle han gjerne hatt mer tid til oppgavene. Foto: Henning Lillegård / DagbladetVis mer

Splid om «superlærerne» - regjeringen satser videre

Lærerforeningene er splittet om regjeringens pakke til flere lærerspesialister. - Helt uforståelig, mener Skolenes landsforbund. - Veldig positivt, mener Norsk Lektorlag.

Onsdag skrev Dagbladet om at regjeringen har satt av 50 millioner kroner i det kommende statsbudsjettet til flere lærerspesialister og høyere lønnstillegg til lærerne som får denne statusen.

Lærerne selv er splittet i synet på ordningen.

Leder Anne Finborud i Skolenes landsforbund reagerer sterkt på at pilotprosjektet videreføres og utvides.

- Helt uforståelig, sier hun til Dagbladet. Hun fortsetter:

- Vi mener at kunnskapsminister Jan Tore Sanner burde avvikle ordningen og erkjenne at regjeringen gjorde en lei feil når de innførte dette.

- Veldig positivt

Leder Rita Helgesen i Norsk Lektorlag har helt motsatt syn.

- Vi synes det er veldig positivt. Vi ønsker flere faglige karriereveier i skolen, og dette er nettopp en sånn karrierevei hvor man kan utvikle seg faglig og styrke undervisningstilbudet, sier hun til Dagbladet.

Utdanningsforbundet vil ikke være like bastant i konklusjonene sine, men mener dette er en uheldig prioritering nå.

- Vi er ikke imot en ordning med lærerspesialister, men denne ordningen har store svakheter som må ryddes opp i før det øses mer penger inn, sier leder Steffen Handal til Dagbladet.

- Hvilke svakheter tenker du på?

- Det handler både om at spesialistene ikke får nok tid til å gjøre jobben skikkelig, og at de andre lærerne ikke kjenner til ordningen slik at spesialisten blir isolert, sier Handal.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke nok tid

I rammene satt av regjeringen legges det opp til at lærerspesialistene skal være faglig oppdatert, vurdere behovet for og ta initiativ til faglige vurderinger, kompetanseheving og kollegaveiledning, og lede faglige prosjekter, gjerne i samarbeid med høyskoler og universiteter.

Alt dette skal de gjøre på omtrent én time i uka.

- Dette kunne vært en full stilling, men det er bare satt av fem prosent. Det ender opp med at vi bruker mer tid enn det vi skal for å oppfylle forventningene. Da blir man sittende på kveldene, sier Ole Henrik Ishoel.

Ishoel er lærerspesialist ved Mailand videregående skole i Akershus. Selv om han gjerne skulle hatt mer tid, er han fornøyd med å være lærerspesialist. Han kunne likevel ønsket at regjeringen hadde kalt funksjonen noe annet.

- Et navn som peker på at man er en støtte for kolleger hadde vært mer passende, for eksempel «ressurslærer». «Spesialist» legger opp til noe elitistisk som ikke passer i norsk skolekultur. Det passer heller ikke med hvordan spesialistbegrepet brukes i andre fagområder, for eksempel medisin, sier Ishoel.

Han synes også begrepet «superlærer» blir feil.

- Jeg kjenner meg ikke igjen i det å være «super», eller å være blant de «beste» lærerne. Det er helt feil perspektiv etter mitt syn, sier Ishoel.

- Et symbolprosjekt

Skolenes landsforbund mener regjeringens satsing på lærerspesialister bryter med tariffavtalene lærerne har.

- Når regjeringen gir noen lærere 50 000 i lønnstillegg, så er det en formell feil med tanke på det lønnssystemet vi har. Det er ingen stillingskategori som heter lærerspesialist. Det slår en kile i det kollektive lønnssystemet, sier Finborud.

Hun får støtte fra KrF i at lønnsforhøyelser for lærere må være en del av lønnssystemet og avtales mellom partene.

- Vi støtter alle gode tiltak som vil bidra til å rekruttere og beholde lærere, og høyere lønn til lærere vil være et viktig rekrutteringsmiddel. Til hvem og hvordan denne lønnsøkningen skal komme, må forankres mellom partene, sier utdanningspolitisk talsperson Hans Fredrik Grøvan til Dagbladet.

Også Arbeiderpartiet og SV er kritiske til ordningen.

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Martin Henriksen, mener dette er et symbolprosjekt, og at elevene heller trenger lærere med tid.

- Det trengs en kompetanseheving for hele lærerstanden. Man løser ikke utfordringene i norsk skole med spesialister. Man må gi alle lærere kompetansepåfyll og sørge for at de kan lære av hverandre, sier Henriksen til Dagbladet.

SVs utdanningspolitiske talsperson Mona Fagerås advarer mot utviklingen.

- Sanner skaper et A- og B-lag blant norske lærere. Vi har tradisjon i Norge for at alle lærerne er like viktige. Dette er et tiltak som splitter og skaper mistillit på arbeidsplassen, sier Fagerås til Dagbladet.