Splinten og bjelken

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Årets lønnsoppgjør mellom LO og NHO ble brakt i havn på rekordtid, uten mekling. Hvor magert resultatet på en krone timen enn måtte synes, og to kroner timen til visse lavlønnsgrupper, vil det likevel sikre økt kjøpekraft til alle. Mest av alt demonstrerer det ansvarlighet fra begge parters side. Ikke minst fra LO-ledelsens, som har klart å bekjempe egen irritasjon over at motpartens toppledere for n-te år på rad provoserer med å gi seg selv skyhøye tillegg mens de formaner de ansatte til moderasjon.

Tillegget på en krone timen utgjør 1950 kroner på årsbasis. Det utbetales fra 1. april og utgjør om lag 0,6 prosent av en gjennomsnittlig årslønn. Når skatt er trukket fra, utgjør det en hundrelapp i måneden. Når Norges største arbeidstakerorganisasjon likevel går med på det, er det for å styrke norsk næringslivs konkurranseevne i forhold til land hvor arbeidslønningene er lavere enn her. I forlengelsen ligger en forventning om økt sysselsetting, som igjen fører til lavere ledighet. Det er samfunnsånd og solidaritet vist i praksis.

At representanter for andre arbeidsgiverorganisasjoner dagen etter oppgjøret karakteriserer det som «overraskende dyrt» overrasker dessverre ikke. De er valgt for å representere bedrifter, ofte organisert som aksjeselskaper, som bare har blikk for bedriftsregnskapets bunnlinje. I handelsnæringen vil et tillegg på to kroner timen fra 1. april utgjøre under 3000 kroner i lønnsvekst eller ca. en prosent per ansatt. At dette, ifølge direktør Kim Nordlie i HSH, er «helt forferdelig», sier mer om ham enn om situasjonen. Vi minner om at norske kjøpmenn er blitt vårt nye adelskap, og at toppledere i norsk næringsliv bevilget seg like store lønnstillegg i fjor som det de lavlønte tjener i året. Når forhandlingsdirektør Per Kristian Sundes i Kommunenes Sentralforbund bekymrer seg over resultatet, siden det er flere lavlønte i kommunene enn i NHO-området, er han åpenbart blitt så flink i kommuneøkonomi at han har mistet politisk vett og forstand. Vi må langt tilbake for å finne et så «billig» lønnsoppgjør.