Splittelsen øker fra time til time

Egypts befolkning er delt i to. I øyeblikket synes det som om regimekritikerne på Tahrir-plassen (Frigjøringsplassen) er på defensiven.

Kairo 20110202
Gateopptøyer i Kairo. Pro Mubarak supportere er presset ut av gata og opp på en bro. Opprørerne fra Tahrir square har rykket fram flere hundre meter.
Foto: Jon Terje Hellgren Hansen /Dagbladet
Kairo 20110202 Gateopptøyer i Kairo. Pro Mubarak supportere er presset ut av gata og opp på en bro. Opprørerne fra Tahrir square har rykket fram flere hundre meter. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen /DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fremdeles samles tusener på plassen, og de klarer å motstå angrep fra sine motstandere. Men tida arbeider mot dem.

Bytter side
For det er ikke bare tilhengere og partikamerater av president Hosni Mubarak, sivilkledde politi- og sikkerhetsfolk, oppviglere og betalte aksjonister som nå vender seg mot regimekritikerne. Dette er den harde kjernen, men flere og flere egyptere som tidligere stilte seg nøytralt til det som skjer eller støttet demonstrasjonene mot Mubarak, tar nå til orde for at opprøret må ta slutt.

Frykt
Det dreier seg ikke minst om titusener av vanlige arbeidsfolk, gateselgere, eiere av småbutikker og mange lutfattige — som nå begynner å merke at demonstrasjonene mot Mubarak har fått økonomien og dagliglivet Kairo og andre områder i Egypt til å stanse nesten helt opp. Det er frykt og anarki som herjer i gatene i den egyptiske hovedstaden i disse dager. Og mange vet ikke lenger hvem som er «venn» eller «fiende». —Jeg tør ikke engang stole på naboene mine lenger, sa en Kairo-innbygger til tv-stasjonen Al Jazeera i går formiddag.

Smart av Mubarak
Etter Mubaraks tale tirsdag kveld, der han annonserte sin avgang i september, mente mange at demonstrantene hadde oppnådd det de ville. Men opposisjonens krav er at Mubarak går av umiddelbart. Han har fått frist til i morgen, som på engelsk blir kalt D-dagen (Departure day). Og Mubarak og hans folk har spilt sine kort relativt godt de siste dagene.

Stabilitet
De har kommet med «innrømmelser», tatt en smule selvkritikk og ikke satt inn det beryktede sikkerhetspolitiet mot demonstrantene, slik de gjorde i begynnelsen. Og det er viktig å merke seg regimets retorikk: De som har tatt kampen opp mot regimemotstanderne, kalles ikke Mubarak-tilhengere, men «demonstranter for stabilitet». Det slår ikke minst an hos en del egyptere som foreløpig ikke har tatt side i denne konflikten

- Støttes av Israel og USA
I går hevdet medier som støtter Mubarak at regimemotstanderne, støttes av Israel og USA, noe som vakte gjenlyd i gatene. For Egypt er som mange andre arabiske land: Det er ofte konspirasjonsteoriene som rår. Ikke minst blant analfabeter og lavt utdannede folk slår slike beskyldninger an. Israel er for mange egyptere hovedfienden, sammen med landets amerikanske støttespillere. Fra Tahrir-plassen er det ikke lett å forsvare seg mot slike beskyldninger — som synes å være tatt ut av løse lufta.

Hva gjør muslimbrødrene?
Spørsmålet er hvordan vanlige tilhengere av Det muslimske brorskap, den best organiserte organisasjonen i Egypt, bortsett fra Mubaraks nasjonaldemonkratiske parti, forholder seg til disse påstandene. Brorskapet er en viktig del av opposisjonen mot Mubarak, og selv om lederne selv ikke har vært aktive i opprøret mot presidenten, har de oppfordret sine medlemmer og tilhengere til å delta. Så spørs det om noen av muslimbrødrene lar seg lure. At de verken liker Israel eller USA, er ingen hemmelighet.

D-dagen Det er tillyst store demonstrasjoner mot Mubarak etter fredagsbønnen i morgen, slik det var sist fredag. Mange mener at morgendagen kan bli svært så avgjørende for den videre politiske utviklingen i Egypt og hvem som til sist går av med seieren. Og Mubarak-motstanderne på Tahrir-plassen kjemper mot tida på flere måter.

Sultes ut
Tilhengere av presidenten har klart å blokkere flere innfartsveier til plassen, og det kom i går stadige meldinger om at de hadde konfiskert vann og mat som skulle bringes inn til demonstrantene. Taktikken går tydeligvis ut på å sulte dem ut. Og den synes å i hvert fall til en viss grad å virke; flere klaget over lite mat og vann og elendige sanitære forhold i går. Beleiringen av Tahrir-plassen kan neppe fortsette i det uendelige.