Børge Brende er blant de aller største utenlandske bidragsyterne til familiestiftelsen til presidentkandidat Hillary Clinton. Her er de to sammen på et møte om nye griller og komfyrer til verdens fattige. Foto:  Bebeto Matthews/AP
Børge Brende er blant de aller største utenlandske bidragsyterne til familiestiftelsen til presidentkandidat Hillary Clinton. Her er de to sammen på et møte om nye griller og komfyrer til verdens fattige. Foto:  Bebeto Matthews/APVis mer

Splitter opp norsk million-støtte

Ved å splitte opp de norske bidragene i flere undergrupper framstår det som at Norge gir langt mindre til Clinton-stiftelsen enn vi egentlig gjør. Donald Trump lot seg lure.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På sine hjemmesider oppgir Clinton-stiftelsen at de har mottatt opp mot 300 millioner kroner fra Norge. Tall fra Norad viser at Norges bidrag i realiteten er nesten dobbelt så høyt.

Hillary Clinton er i hardt vær. Hun angripes fra både høyre og venstre for at stiftelsen til verdens mektigste familie har tatt i mot store summer fra utenlandske myndigheter. Både Donald Trump og hennes demokratiske rival Bernie Sanders peker på at pengegavene svekker hennes uavhengighet.

Og en av de aller største bidragsyterne til Clinton-stiftelsen er Norge. Men akkurat hvor stor bidragsyter Norge er, går ikke umiddelbart fram av den dokumentasjonen Clinton-stiftelsen legger på bordet. På sine nettsider skriver de at de har mottatt mellom 10 og 25 millioner dollar fra kongeriket Norge, noe som med dagens kurs tilsvarer at støtten skal ligge på mellom 85 og 210 millioner kroner.

«Listen består av de som har gitt støtte eller donasjoner for å fremme arbeidet til alle deler av Clinton-stiftelsen», står det på fondets hjemmesider.

Men tall Dagbladet har hentet inn fra Norad viser at norsk støtte til Clinton-stiftelsens prosjekter fra 2007 til 2015 var på 584 millioner kroner. Regnet om med riktig dollarkurs for hvert år, er den norske støtten til fondet på 89,6 millioner dollar - mer enn tre ganger så mye som det Clinton-stiftelsen oppgir som maksimal støtte fra kongeriket Norge.

Splitter

Så hvor har så de norske pengene til Clinton tatt veien? Når de skriver «alle deler av Clinton-stiftelsen», mener de ikke Clinton Health Access Initiative (CHAI), selv om dette arbeidet er beskrevet under «vårt arbeid»-fanen på stiftelsens nettside. Dette programmet jobber for at helsetjenester som blant annet Aids-medisiner skal gjøres tilgjengelige for alle.

- Som en egen uavhengig organisasjon siden 2010, rapporterer de sine egne donorer, skriver kommunikasjonsdirektør Craig Minassian i Clinton-stiftelsen i en e-post til Dagbladet.

Det hadde Donald Trump ikke fått med seg da han søndag kveld postet de utenlandske bidragene på Facebook. Han forholdt seg kun til bidragene som var oppgitt fra Clinton-stiftelsen.

Det han derimot noterte seg er at støtten fra Norge er ytterligere splittet opp.

Clinton-stiftelsen rapporterer penger fra Norad og penger fra kongeriket Norge som to separate donorer. Men Norad er ikke annet enn etaten som administrerer utviklingshjelp gitt av den norske stat.

- Vi mottar midler fra dem separat så de er listet som to separate givere, skriver Minassian

Han viser til at det samme gjøres for Australia. Penger er oppført fra både den australske staten og fra Ausaid, og i tillegg er det egne oppføringer for statlige australske bidrag til CHAI.

Australia, sammen med Norge og Saudi-Arabia, oppgis å være de største statlige bidragsyterne til fondet.

Skurken

Og det er særlig det faktum at menneskerettighetsverstingen Saudi-Arabia bidrar med store summer til Clinton-stiftelsen, som har fått både Trump og Sanders til å rase. Trump omtaler Hillary Clinton konsekvent som «crooked Hillary» - eller skurken Hillary.

- Sjelden har en potensiell presidentkandidat vært så tett knyttet til en organisasjon som mottar så mye støtte fra utenlandske regjeringer, står det på Trumps Facebook-profil.

- Om du spør meg om jeg har et problem med en sittende minister i regjeringen tok imot millioner av dollar fra utenlandske regjeringer, flere av dem diktaturer, så er svaret ja. Du har ikke noe reelt demokrati og sivile rettigheter i Saudi-Arabia, sa Bernie Sanders til NBC for to uker siden.

Ikke uproblematisk

Iver Neumann, professor ved London School of Economics, etterlyser et enkelt og tydelig totalbilde.

- Norge har to ting å tilby i internasjonal politikk: Moralsk autoritet og penger. Å ha kanaler inn til Clinton-stiftelsen er bare bra, men om det sås tvil om vår moralske autoritet da ødelegger vi for oss selv, sier han til Dagbladet.

Også Neumann er klokkeklar på at det er Hillary Clinton som er interessant for Norge - ikke Clinton-stiftelsen eller Chelsea Clinton, som har en langt mer aktiv rolle i stiftelsen enn sin mektige mor.

- Noen liker dattera, noen liker mora. Norge har null interesse av Chelsea Clinton. Vi flørter med dattera for å legge an på mora, hevder han.

Kommentator Jan Arild Snoen kan ikke se hva Clinton-stiftelsen har å tjene på å være utydelig. Han viser til at Hillary og Bill Clintons stiftelse har vært kontroversiell i USA over lang tid.

- Det er ikke uproblematisk å gi penger til organisasjonen, fordi både i perioden Clinton var utenriksminister og nå som hun er presidentkandidat, så dreier diskusjonen i USA seg om man forsøker å kjøpe seg velvilje og motytelser. Kjernen i kritikken rundt slike donasjoner er et forsøk på å kjøpe innflytelse hos Hillary Clinton, sier Snoen og legger til:

- Men jeg tror ikke dét er hensikten bak de norske pengene. Penger fra Norge vil være å anse som hvite penger.