Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Splittet av omstridt gigantskatt

Utvalg anslår sju milliarder i økte skatteinntekter ved å innføre lakseskatt. Forslaget tas for god fisk i SV, mens Sp svømmer i stim med de borgerlige partiene.

SKATTEDEBATT: SalMar sitt hovedkvarter og foredlingsanlegg på Frøya i Midt-Norge. SalMar er blant aktørene som kan bli rammet av ekstra skattetrykk, dersom regjeringen lytter til Havbruksskatteutvalget.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
SKATTEDEBATT: SalMar sitt hovedkvarter og foredlingsanlegg på Frøya i Midt-Norge. SalMar er blant aktørene som kan bli rammet av ekstra skattetrykk, dersom regjeringen lytter til Havbruksskatteutvalget. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer

Havbruksskatteutvalget la mandag fram sin utredning.

Flertallet i utvalget mener oppdrettsnæringa bør betale mer skatt av utbyttet fra den eksklusive retten til å bruke fellesskapets naturressurser.

En ny lakseskatt - omtalt som grunnrenteskatt - er i forslaget satt til 40 prosent. Det vil gi staten sju milliarder i skatteinntekter hvert år.

Ideen om å øke skattetrykket på oppdrettsnæringen er omstridt. Regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre er alle mot å innføre lakseskatt, men har latt utvalget fortsette sitt arbeid.

- Svelg nøkkelen

Opposisjonen på Stortinget er splittet, og Senterpartiet har i denne saken svømt over til den borgerlige sida av dammen.

- Mitt råd til regjeringen er å legge forslaget om en ny statlig ekstraskatt i en skuff, låse skuffen og svelge nøkkelen, sier Geir Pollestad (Sp) til Dagbladet.

- Senterpartiet er også kritiske til at det foreslås å flytte inntekter fra kommunene som har oppdrettsnæringen og over til statskassen. Dette passer bra inn i regjeringens profil, men Sp frykter at en slik politikk vil være negativt for kysten, for næringa og for landet, fortsetter Pollestad.

Skattehull

Men i SV vil man gjerne fiske etter mer skatteinntekter. Torgeir Knag Fylkesnes (SV) kaller utvalgets konklusjon «et godt stykke arbeid».

- Verdiene av våre felles naturressurser må tilfalle kystsamfunnene i distriktene, og her er det et hull i dagens skattesystem som er overmodent for å fylles. Fordelingsnøkkelen utvalget foreslår mellom stat og kommune er også veldig bra, sier han.

Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge kalte mandag forslaget om en ny lakseskatt for ekstremt. Det vil hemme utviklingen i næringen, hevdes det.

- Bedriftene finansierer selv alle innsatsfaktorene. Produserer smolten og fôrer opp laksen. Det er ikke en naturressurs som vi høster på, sa Sjømat Norge-leder Geir Ove Ystmark til NTB.

- Skremselspropaganda

Knag Fylkesnes biter ikke på kroken.

- Selvsagt vil alle næringer ha minst mulig skatt, men vi kan ikke høre på skremselspropagandaen fra havbruksnæringen. Vi deler ikke ut frikort til havbruksnæringen, slik vi heller ikke har gitt frikort til petroleumsnæringen eller kraftnæringen – som ikke akkurat har klart seg dårlig, sier han.

Arbeiderpartiet legger seg mellom rekkekameratene i Sp og SV. Terje Aasland sier utvalgets rapport og de ulike forslagene om grunnrente og vederlag til kommunene bør få en grundig behandling i Stortinget.

- Vi må sikre at oppdrettsnæringa har stabile rammevilkår som legger til rette for en bærekraftig vekst og verdiskapning rundt kysten. Dette er ei næring som bare blir viktigere for Norge, sier Aasland.

Høringsrunde

Finansminister Siv Jensen (Frp) ville mandag ikke ta stilling til anbefalingene fra utvalget.

Hun sendte rapporten rett ut på høring.

- Det er viktig at vi nå bruker tiden til å finne en god balanse mellom bærekraftig vekst i bransjen og hvordan havbruksnæringen i større grad kan gi økonomiske bidrag til fellesskapet. Arbeiderpartiet er bekymret for at flertallets syn i utvalget skal svekke inntektene til kommuner med oppdrettsanlegg og mener det er spesielt viktig å sikre vertskommunene stabile og forutsigbare inntekter også i år hvor det ikke er produksjonsvekst, sier Aasland.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media