Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Splittet om IS-familier

Norge bør jobbe aktivt for å hente hjem de norske IS-kvinnene og deres barn, mener et knapt flertall i en undersøkelse Ipsos har gjort for Dagbladet. Men spørsmålet splitter.

I LEIR: En kvinne med barn i al-Hol-leiren der familiene til IS-krigere som er tatt til fange. holdes. Her skal en norsk kvinne med en alvorlig syk sønn være internert. Foto Delil Souleiman/AFP
I LEIR: En kvinne med barn i al-Hol-leiren der familiene til IS-krigere som er tatt til fange. holdes. Her skal en norsk kvinne med en alvorlig syk sønn være internert. Foto Delil Souleiman/AFP Vis mer

48 prosent er helt eller delvis enig i at Norge bør hente hjem familiene til norske IS-krigere, mens 43 prosent er helt eller delvis mot dette.

Uskyldige barn

HASTER: - Forholdene i al-Hol-leiren er forverret, og det haster å hente norske barn og deres mødre hjem, sier Hans Fredrik Grøvan (KrF). Foto: Hans Arne Vedlog/Dagbladet
HASTER: - Forholdene i al-Hol-leiren er forverret, og det haster å hente norske barn og deres mødre hjem, sier Hans Fredrik Grøvan (KrF). Foto: Hans Arne Vedlog/Dagbladet Vis mer

KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan mener likevel undersøkelsen bygger opp under KrFs standpunkt.

- Undersøkelsen gir en god støtte til KrFs krav om at uskyldige norske barn må hentes hjem sammen med deres mødre for straffeforfølging i Norge, sier Grøvan til Dagbladet.

KrF har ment dette lenge, men stemte mot forslaget fra MDG i Stortinget om å hente hjem en kvinne og hennes alvorlig syke sønn som sitter internert i al-Hol-leiren i Syria. KrF viste til at de sitter i regjering, og at de jobber der for å få barna hjem.

Moralsk plikt

- Undersøkelsen understreker at det er en utbredt oppfatning av at Norge har en juridisk og moralsk plikt til å hente disse hjem.

Sammenliknet med tilsvarende undersøkelser offentliggjort for et halvt år siden, hvor andelen for hjemhenting var på 30-tallet, viser disse tallene at en sterkt økende andel av det norske folk vil ha dem hjem.

REDEGJORDE: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) holdt en hemmelig redegjørelse om situasjonen i Nord-Syria og forholdene for flyktningene i Al-Hol-leiren på Stortinget fredag. Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre åpner for å få de såkalte Syria-mødrene hjem. Foto: Henning Lillegård/Dagbladet Vis mer

- Forholdene i al-Hol leiren er kraftig forverret og krigssituasjonen i området viser at det haster, sier Grøvan.

- Komplekst

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H), som forrige uke deltok på Natos forsvarsministermøte, mener undersøkelsen viser hvor komplisert spørsmålet er.

- Dette er et godt mål på at det norske folk har skjønt hvor vanskelig situasjonen er der nede. Undersøkelsen viser at folk tenker seg om, sier Bakke-Jensen.

Han sier regjeringen jobber med å yte den bistanden som er mulig å gi til familiene, men at det hele tiden har vært vanskelig.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sa under forsvarsministermøtet at det trengs en mer koordinert og internasjonal tilnærming til fremmedkrigere.

KOMPLEKST: - Det er ikke bare å hente folk ut fra leirene der IS-familiene er internert, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
KOMPLEKST: - Det er ikke bare å hente folk ut fra leirene der IS-familiene er internert, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

- Vi har vært med i koalisjonen mot IS av flere grunner. Vi var nødt til å gjøre noe militært for Iraks del. For det andre har man i koalisjonen brukt mye krefter på å samle fakta og bevis på hva som har skjedd, sier Bakke-Jensen.

- Så er det problematisk å gå inn med våpen og hente ut folk av leire. Det er et veldig komplekst. Det har vi vært helt åpne om. Vi har jobbet med lovverket slik at vi er sikre på at vi kan bringe de som kommer hjem, for retten. Vi var tidlig ute og endret loven, og er slik sett rustet for den delen. Noen har kommet hjem og møtt en rettergang, sier Bakke-Jensen.

- Ikke aktuelt

Statssekretær Audun Halvorsen (H) i UD skriver i en e-post:

- Slik situasjonen er nå, er det ikke aktuelt å hente ut fremmedkrigere. Arbeidet med å forsøke å bistå norske borgere i Syria som har bedt om konsulær bistand, har vært og er høyt prioritert, sier Halvorsen.

Spørsmålet Ipsos har stilt er:

«Noen norske statsborgere har dratt til Syria og sluttet seg til den islamske staten IS, og noen av disse er mødre som har fått barn mens de var der. Hvor enig eller uenig er du i at Norge bør jobbe aktivt for å hente dem ut?»

23 prosent er helt enige, 25 prosent er delvis enige, 16 prosent er delvis uenige, 27 prosent er helt uenige, og 8 prosent svarer vet ikke.

Rask domstolsbehandling

Det danske folketinget vedtok i forrige uke å frata danske borgere som har vært IS-krigere, statsborgerskapet. På spørsmål om det er aktuelt i Norge, svarer statssekretær i kunnskaps- og integreringsdepartementet Tom Erlend Skaug (H):

- Regjeringen fremmet et liknende forslag for Stortinget. Det handlet om at tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser skulle behandles av departementet i førsteinstans.

Dette forslaget ble nedstemt, og vi jobber nå med å utrede en løsning for rask domstolsbehandling av slike saker i tråd med Stortingets vedtak, sier Skaug.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media