NORGE FRIKJENT: Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har frikjent Norge for menneskerettighetsbrudd i en barnevernssak. Foto: REUTERS/NTB Scanpix
NORGE FRIKJENT: Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har frikjent Norge for menneskerettighetsbrudd i en barnevernssak. Foto: REUTERS/NTB ScanpixVis mer

EMD frikjenner Norge

Splittet søsken og nektet besteforeldre å være fosterhjem: Nå er Norge frikjent for brudd på menneskerettighetene

Går fri i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Retten er tilfreds med at nasjonal domstol foretok en balansert og rimelig vurdering av de respektive interessene til hver person, for å finne ut hva som vil være den beste løsningen for klagerens yngre sønn, skriver Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i en fersk dom.

Dermed er Norge frikjent for menneskerettighetsbrudd i den første av i alt ni norske barnevernssaker som domstolen har valgt å ta til behandling.

Klageren, som ikke har fått medhold i EMD, er ei norsk mor født i 1987. Norske myndigheter har vurdert at hun ikke er i stand til å ta vare på sine to sønner, men det er ikke det som var stridens kjerne i EMD-saken.

«Relevante og tilstrekkelige» grunner

Hennes eldste sønn, født i 2008, er plassert i fosterhjem hos sine besteforeldre.

Kvinnen klaget Norge inn for EMD fordi myndighetene har nektet å plassere hennes yngste sønn, født i 2012, sammen med sin bror hos besteforeldrene.

Gutten er isteden plassert i et fosterhjem som ikke er familie.

Kvinnen hevdet overfor Menneskerettsdomstolen at hennes rettigheter under artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), som omhandler retten til respekt for privatliv og familieliv, er krenket.

Det har nå EMD sagt seg uenig i.

Menneskerettsdomstolen skriver at norske myndigheter hadde «relevante og tilstrekkelige» grunner for sin avgjørelse om å plassere klagerens yngste sønn i et fosterhjem utenfor familien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De fant ut at plassering i et eksternt fosterhjem var til beste for barnet, heter det i dommen.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) skriver til Dagbladet at hun har merket seg at norske myndigheter er blitt frifunnet av menneskerettsdomstolen i denne saken.

- Når EMD gjennomgår vår praksis i vanskelige saker, innebærer det en kontroll av vårt barnevernssystem gjennomført av en uavhengig domstol. En slik kontroll er viktig og bidrar til å synliggjøre barnevernets styrker og svakheter, slik at vi kan utvikle og forberede systemene. Vi tar dommen fra EMD til etterretning, men jeg vil presisere at jeg uansett jobber kontinuerlig med å utvikle barnevernet, sier Horne.

Bare 30 prosent

Barne- og likestillingsministeren ga senest i forrige uke uttrykk for at hun mener flere barn som plasseres i fosterhjem bør plasseres hos slekt eller i nært nettverk.

- Kunnskapsbaserte metoder som familieråd kan være et godt verktøy for å finne fosterhjem i barnets slekt eller nære nettverk. Av alle barn som bor i fosterhjem bor nesten 30 prosent av fosterbarna i et fosterhjem i sin slekt eller sitt nære nettverk. Kommunene må nå dokumentere at de forsøker å få det til, uttalte statsråden til Dagbladet.

Da Dagbladet intervjuet statsråden17. oktober i fjor, hadde EMD åpnet sju barnevernssaker mot Norge.

Horne ga til kjenne at hun ikke tar lett på den internasjonale misnøyen og de mange demonstrasjonene mot norsk barnevern. Hun ga uttrykk for at hun er spent på utfallet i Strasbourg, etter at Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) skal vurdere en lang rekke norske barnevernssaker.

- Jeg er opptatt av at vi ivaretar våre folkerettslige forpliktelser. Dette er saker som har gått hele veien i det norske rettssystemet. At EMD har kommunisert sju barnevernssaker mot Norge, er alvorlig, sa Horne.

- Inngripende

I intervjuet med Dagbladet ville ikke Horne utelukke at det må endringer til for at norsk praksis skal være i tråd med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

Statsråden understreket at, i de tilfellene det er mulig, og dersom det er til barnets beste, skal barna tilbakeføres til foreldrene etter en omsorgsovertakelse.

Horne ga videre til kjenne at hun ikke alltid synes at norsk samværspraksis, som i mange tilfeller innebærer at foreldre bare får samvær med barna i noen timer tre til seks ganger året, legger til rette for dette.

- Nei, jeg synes ikke det . En omsorgsovertakelse er noe av det mest inngripende det offentlige kan gjøre overfor en familie. For foreldre er dette noe av det aller verste som kan skje. Det framgår tydelig av loven at barnevernet skal følge opp foreldrene etter en omsorgsovertakelse, men dette blir altfor sjelden gjort. Jeg ønsker, der det er mulig, at barna skal få komme tilbake til foreldrene sine, Det er også viktig at barna blir tatt med i avgjørelsene, sier Horne.