STENGE GRENSENE: En plakat mot det innvandringsfiendtlige forslaget «Nei til masseinnvandring» som høyre-populistene i Sveitsisk Folkeparti (SVP) fikk opp til folkeavstemning i helga. Forslaget ble vedtatt. Og i EU er man både rasende og oppgitte over sveitserne. Men innvandringsmotstanderne vant med et veldig knapt flertall.Foto: Ruben Sprich / Reuters / NTB scanpix
STENGE GRENSENE: En plakat mot det innvandringsfiendtlige forslaget «Nei til masseinnvandring» som høyre-populistene i Sveitsisk Folkeparti (SVP) fikk opp til folkeavstemning i helga. Forslaget ble vedtatt. Og i EU er man både rasende og oppgitte over sveitserne. Men innvandringsmotstanderne vant med et veldig knapt flertall.Foto: Ruben Sprich / Reuters / NTB scanpixVis mer

Splittet Sveits tar omkamp med EU

Med et svært knapt flertall har velgerne i Sveits vedtatt å stenge grensene for «masseinnvandring» fra landene i EU og EFTA. Men dette kan koste alpelandet dyrt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I EU er reaksjonene kraftige på sveitsernes grensestenging. EU-kommisjonen vil nå ta opp hele forholdet til alpelandet til ny vurdering. Og Europa-parlamentet kommer heller ikke til å la Sveits få synde i fred.

Forholdet mellom Sveits og EU bygger på rundt 125 avtaler, som hver tar for seg et saksområde. Dette er helt annerledes enn EØS-avtalen, som gir Norge, Island og Liechtenstein fri adgang til det indre markedet i EU. Men de mangfoldige avtalene mellom Sveits og EU er for en stor del bundet sammen av såkalte «giljoton-klausuler», som betyr at hvis en avtale faller, så faller mange av de andre.

Alle eller ingen
Og EU er ikke innstilt på å gi Sveits fri adgang til det indre markedet, dit 56 prosent av eksporten fra Sveits går, hvis ikke det også er fri adgang til Sveits for EU-borgere. Alle de fire frihetene i EU må gjelde.

- De fire grunnleggende frihetene — fri bevegelse av folk, varer, kapital og tjenester — kan ikke skilles. Det indre markedet er ikke en sveitserost. Du kan ikke ha et fritt marked med hull i, uttalte justiskommissær Viviane Reding advarende.

- Bevegelsesfrihet kan det ikke forhandles om. Du kan ikke forhandle om frihet. Enten gjelder det for alle personer eller ikke for noen, forklarte Olivier Bailly, en talsmann for EU-kommisjonen, til sveitsiske journalister.
Å innføre «kvoter» for innvandring i avtalen om fri bevegelse kommer ikke på tale, la han til.

Men det er nettopp «kvoter» og «tak» på antall innvandrere fra de ulike landene i EU og EFTA som velgerne har gitt den føderale regjeringa i Sveits i oppdrag å innføre i løpet av tre år.

«Masseinnvandring»
Det er det sterkt innvandringsfiendtlige Sveitsisk Folkeparti (SVP), med navnet Sentrumsdemokratisk Union (UDC) på fransk og italiensk, som står bak forslaget om tiltak mot «masseinnvandring». Partiet er også kjent for forbudet mot å bygge minareter i Sveits, som ble vedtatt i folkeavstemning i 2009.

Fra avtalen med EU om fri bevegelse over grensene trådte i kraft i flere steg fra 2002 har andelen innvandrere blant landets knapt åtte millioner innbyggere økt fra 20 til 23,5 prosent. I alt bor det 1,25 millioner personer fra landene i EU og EFTA i Sveits. De største gruppene er 291 tusen italienere, 284 tusen tyskere, 237 tusen portugisere og 104 tusen franske. Netto innvandring til Sveits har vært om lag 80 000 i året.

Det er de delene av Sveits som har færrest innvandrere som nå har stemt for å bremse antall innvandrere. Det er grovt sagt byene og de fransk-talende som stemte nei til forslaget og landsbygda og de tysk-talende som stemte ja. Men flertallet var svært knapt, 50,3 prosent. Valgdeltakelsen var 56,5 prosent, noe som er godt over gjennomsnittet på 44 prosent i sveitsiske folkeavstemninger.

Plagsomme Sveits
Sveits har ikke mye velvilje å gå på i EU. Sveits er en arbeidskrevende plage for EU, med de mange avtalene og de stadige kravene om særbehandling. Derfor kan sveitserne forberede seg på særlig tøffe forhandlinger, som til slutt kan koste sveitserne dyrt, kanskje altfor dyrt så velgerne ombestemmer seg.

Motstanden i Sveits mot dette vedtaket er også sterk. Næringslivet er imot. Det trenger arbeidskraft fra utlandet, og Sveits har få arbeidsledige. Fagbevegelsen er imot. Og de andre store partiene er imot. De kan, når prisen går opp for velgerne, forsøke en omkamp. Men SVP/UDC er det største partiet i parlamentet. I valget i 2011 fikk det 26,8 prosent av stemmene og 54 av de 200 setene.