Spøkelset må fjernes

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fremskrittspartiet har snudd og vil nå stemme for en opphevelse av blasfemiparagrafen. Dermed er det trolig flertall i Stortinget for at den sovende bestemmelsen i straffeloven kan stedes til evig hvile. Paragrafen har vært ubrukt i 73 år, selv om den ble forsøkt gjenoppvekket i forbindelse med Rushdie-saken og på nytt etter offentliggjøringen av Muhammed-karikaturene. Tida er overmoden for å fjerne dette spøkelset fra norsk lovgivning.

Blasfemiparagrafen har historiske røtter som er helt i utakt med vår tid. Opprinnelig var bestemmelsene et rent vern av statens og myndighetenes autoritet. Restene av dette lever i videre i en annen fortidslevning: Statskirken. At paragrafen ble «modernisert» i 1933 og nå gir en slags beskyttelse til alle lovlige trosbekjennelser, endrer ikke hovedproblemet. Religionskritikk - også når den oppfattes som støtende eller krenkende - er en grunnleggende forutsetning for det åpne samfunn. Adgangen til slik kritikk henger intimt sammen med det frigjørings- og likestillingsprosjektet som har ytringsfriheten som sitt utgangspunkt og forutsetning.

Med få unntak var det inntil for kort tid siden nokså bred enighet om å oppheve blasfemiparagrafen. Selv Kirkerådet gikk inn for det, bl.a. fordi man ikke lenger kan opprettholde det syn at religionen er samlende og legitimerende for statsmakten. Nå blåser det nye vinder, og det er skapt usikkerhet om vi likevel bør ha et eget vern om dogmer og symboler mange oppfatter som hellige. Begrunnelsen er at Norge er blitt et multikulturelt samfunn.

Dette er å snu tingene på hodet. Å forby uønskede ytringer i toleransens navn, er i beste fall et paradoks. Den religionsfrihet vi har i dag er en tilkjempet rett, og på veien ble mange forulempet. Likevel er prosessens resultat at vi har en ganske høy grad av respekt og toleranse overfor annerledes tenkende og troende. Frykten for det fremmede kan bare kureres i en åpen og kritisk offentlighet. Det er retten til fri trosutøvelse vi skal beskytte, ikke religiøse følelser og dogmer.