Spøkelsets oppstandelse

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et spøkelse fra fortida dukket opp som vinner i valget i Nord-Irland: den ytterliggående og aldrende presten Ian Paisley. Partiet hans fikk drøyt 25 prosent av stemmene og ble det største i Nord-Irland. To prosent færre stemmer fikk Sinn Fein, som nå er det største partiet på katolsk side av religionskløfta. Med dette utfallet blir det ikke lett å få i gang den politiske prosessen som skal føre til endelig fred og samarbeid mellom protestanter og katolikker.

Paisley vil ikke snakke med de republikanske «terroristene», som han kaller Sinn Fein. Han vil ikke engang sitte i samme kringkastingsstudio som dem. Han vil forkaste Langfredagsavtalen, og forhandle fram en ny avtale uten noen av de «vemmelige» punktene han har funnet der.

Det er umulig. Som kjent forhandler man ikke fram en fredsavtale med seg selv, men med motstanderen eller fienden. Og da må man nesten snakke med motparten. Paisley kjemper ustoppelig videre for en union med Storbritannia, som London ikke lenger ønsker. Derfor er den gamle prestens kamp egentlig meningsløs.

De ytterliggående unionistene samler altså hver fjerde stemme, men ikke mer. 70 prosent av velgerne har tidligere sagt ja til Langfredagsavtalen. De tre andre store partiene, Sinn Fein, sosialdemokratene i SDLP og Ulsters Unionistparti under David Trimble, samlet rundt 65 prosent av stemmene og går alle inn for avtalen. I tillegg fortsetter Dublin og London å spille på lag.

Derfor kan ikke Paisley og hans flokk gjøre stort mer enn å stikke noen kjepper i hjulet på fredsvogna. De tilhører fortida og den går ugjenkallelig mot slutten. Dersom de vil oppnå noe politisk, og ikke bare delta i provoserende, men barnslige marsjer, er de nødt til å sette seg ned og forhandle med de andre partiene, også med Sinn Fein.