Bare detaljer gjenstår før den nye etterforskningen av Baneheia-saken avsluttes. Svarene på de siste DNA-analysene gjenstår. Når disse kommer vil konklusjonen komme i løpet av kort tid: Enten blir Viggo Kristiansen frifunnet eller så blir det en ny rettssak mot ham.
Til tross for ny teknologi og analysemuligheter er det fortsatt ikke alle spor og funn som har vært mulig å forklare. Blant de store gåtene er funnet av sju flekker på kroppene til Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal (10) etter drapene 19. mai i 2000.
Undersøkelser slo i den opprinnelige etterforskningen fast at stoffet flekkene bestod av var syntetisk. Lenger kom man imidlertid ikke.
Nye undersøkelser
Ifølge Dagbladets opplysninger har nye analyser vært gjort etter gjenopptakelsen. Disse skal imidlertid ha skapt nye usikkerheter.
Svarene åpner for at det kan være testmetoder brukt i 2000 som har fått stoffet til å framstå som syntetisk. Dagbladet erfarer at politiet derfor er usikre på om flekkene opprinnelig hadde biologisk eller syntetisk opphav.
De sju flekkene, en av dem omkring fem ganger fem centimeter stor, står dermed fortsatt som et ubesvart spørsmål i Baneheia-saken.
- Vi har gjort ytterligere undersøkelser og anser flekkene som svært interessante, men foreløpig har vi ingen fasit på hva materialet kan være, sier statsadvokat Andreas Schei som leder den nye gjennomgangen av Baneheia-saken.
Den skjulte rapporten: - Én gjerningsmann
Tatt opp i avhør
Ifølge Dagbladets opplysninger har flekkene blant annet vært tema i de nye avhørene av Jan Helge Andersen. Andersen har hevdet at han ikke husker noen flekker fra da overgrepene og drapene skjedde i 2000.
Politiets opplysninger til Andersen i avhør sist høst, viser at det dreier seg om et stoff som ikke er lett å vaske bort. I forbindelse med den opprinnelige etterforskningen ble det blant annet tatt beslag i maling i bua til Viggo Kristiansen og undersøkt om dette kunne samsvare, noe som ble avvist.
Tegninger av de to jentene viser at stoffet er avsatt på innsida av lårene hos begge to. I tillegg er det på den eldste av dem (Lena Sløgedal Paulsen) funnet tre flekker på hennes venstre side og armhule. Den ene av flekkene er omkring fem ganger fem centimeter.
Ifølge Dagbladets opplysninger gjør stedene flekkene er avsatt på at de anses som relevante for overgrepene og drapene. Andersen har i avhør avvist at flekkene kan ha smittet over fra klærne han hadde på seg dagen dette skjedde.
Verken Andersens forsvarer, advokat Svein Holden, eller Viggo Kristiansens forsvarer, advokat Arvid Sjødin, ønsker å gi noen kommentar til denne saken.
Det ønsker heller ikke eller bistand for de etterlatte, advokat Håkon Brækhus.
Kan havne tilbake i fengsel
- Vesentlig og konkret
Krimforfatter og tidligere etterforskningsleder i politiet, Jørn Lier Horst, har fulgt Baneheia-saken med stor interesse siden starten. Han sier flekkene potensielt kan være et verdifullt spor i jakten på oppklarende svar i saken.
- Det er ikke vanskelig å forstå at politiet gjerne vil ha svar på hva dette er, og jeg vil tro at dette har vært en hodepine for etterforskerne helt siden starten av saken. Å knytte funnet til en av gjerningspersonene ville vært et helt vesentlig og konkret bevis, sier Horst.
Selv har han aldri opplevd at etterforskning og analyser ikke klarer å definere hvorvidt et materiale er biologisk eller syntetisk. At politiets analyser ikke har ført fram på dette punktet, beskriver han som veldig spesielt.
At flekkene blant annet er funnet på innsida av lårene til de to jentene, mener han gjør det enda viktigere å finne ut av.
- Slik de er avsatt, kan det også tolkes som situasjonsspor. Det kan bidra til å fortelle noe om hva som har skjedd etter at jentene var avkledd, men det er vanskelig å konkludere med noe som helst så lenge man ikke vet hva det er. Ofte får man ikke alle svar i saker, men dette framstår så sentralt at det er naturlig å tenke at det er knyttet til handlingene, slår Horst fast.
