Sporene på Mars

Spor i rød ørkensand. Skygger av romsondene. Steiner i nærbilde. Det er bildene fra planeten Mars.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De er blitt sendt oss her på jorda i noen år allerede. To små sonder, Spirit og Opportunity, har kravlet noen kilometer rundet på Mars og sendt bilde etter bilde. Av landskapet, seg selv i landskapet, dype kløfter og sine egne spor. Det er skarpe, klare og forunderlige bilder. Det er nesten som vi er til stede på planeten selv.

Nå har en ny sonde, Phoenix, landet. På et sted på Mars ingen sonde tidligere har vært. Nye, historiske bilder er allerede kommet til jorda. Helt nye skygger, helt nye spor. Ferden kan bli historisk også på en helt annen måte. Phoenix er utstyrt for å lete etter liv eller spor av liv på den røde planeten. Det har ikke de andre sondene kunnet.

Selv spor av liv ville vært en enorm nyhet. Rett og slett fordi det vil være aller første gang noe slikt er oppdaget andre steder i Universet enn på jorda. Og muligheten for en epokegjørende oppdagelse er til stede. Det har vært vann på Mars. Det er fortsatt is der under planetens overflate.

Det er bildene fra de to små sondene og fra satellitter som kretser rundt Mars som sammen forteller den underlige historien. Vi kan se elveleiene, tydelige spor etter vann som en gang var i bevegelse på overflaten. Det er som landskapet bare venter på at vannet skal komme tilbake. Hvorfor og hvordan forsvant det? Hvis den nye sonden kan antyde noen svar på dette spørsmålet, så vil vi få ny og viktig kunnskap om planetens historie.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag er Mars en øde og iskald ørkenplanet. Isen ligger noen steder under overflaten. Det er på et slikt sted, kalt Vastitas Borealis, et sletteland som ligger i planetens nordområde, Phoenix, nå har landet. Her skal sondens robotarm grave seg gjennom ørkensanden. Og sannsynligheten for å finne is akkurat her, er ganske stor. Så godt er dette området kartlagt fra før.

Phoenix har også en egenskap som de andre sondene ikke har hatt. Den kan ikke bare grave under overflaten, den kan i tillegg analysere det den får tak i. Og ekspertene tror, ifølge BBC, at isen der sonden har landet, ligger mindre enn 10 centimeter under overflaten.

Det å lande sonder på Mars har viste seg å være en vanskelig oppgave. Bare sju av 13 sonder har klart å lande trygt. Det viser også at det gjenstår mye testing og forskning før mennesket kan ta den aller første turen til Mars. Det skal skje innen år 2030, ifølge Norsk Romsenter. Men først, før 2015, skal mennesket tilbake til månen og bygge opp en fast base der.

Men det er allerede klart at en ferd til Mars vil bety en enorm påkjenning for mannskapet. Det tar ikke mindre enn et halvt år å komme seg til planeten fra jorda. Den korteste ferden vil til sammen vare om lag tre år. Og knusktørre Mars har svært lite å tilby mennesker.

I mellomtida vil det foregå svært viktig trening og testing på Svalbard. En ny sonde vil bli sendt til Mars allerede neste år, og den blir enda mer avansert enn Phoenix. Så følger det nok en sonde i 2011.

Svalbard brukes som teststed for framtidas utstyr fordi miljøet her likner på forholdene på Mars. Det vil si slik man tror planeten var for om lag fire milliarder år siden. Da var det kanskje liv der, som det er på Svalbard i dag.