Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Hagen-forsvinningen:

Sporene som tyder på nye blodfunn

Bilder fra åstedet tyder på funn av nye blodspor rett etter at politiet startet undersøkelsene i Sloraveien. Politiet nekter å kommentere bildene.

MULIGE FUNN: Disse små, blågrønne flekkene kan indikere at politiet har funnet nye blodspor i Tom Hagens bolig i Sloraveien 4. Foto: NTB Scanpix / Reporter: Marie Røssland Vis mer

Blågrønne flekker på hvite papirark, båret ut av menn i hvite frakker og engangshansker. Dette kan være detaljene som avslører nye funn i saken hvor Anne-Elisabeth Hagen er forsvunnet.

28. april i år, samme dag som ektemann og milliardær Tom Hagen ble pågrepet, var krimteknikerne på plass i ekteparets bolig i Sloraveien på Fjellhamar. Da var det gått et og et halvt år siden Anne-Elisabeth forsvant, men bare timer siden ektemannen var pågrepet og siktet for drapet på kona.

Han skulle seinere løslates, fordi Eidsivating lagmannsrett konkluderte med at mistankegrunnlaget mot ham var for spinkelt.

Men mens han fortsatt satt i varetekt utførte politiet omfattende undersøkelser i boligen, blant annet søk etter blodspor med hvite ark og kjemikalier.

Politiadvokat og påtaleansvarlig i saken, Haris Hrenovica, sier til Dagbladet at politiet ikke ønsker å si noe om det bildene viser eller hvilke nye bevis som er sikret etter pågripelsen av Tom Hagen.

– Av hensyn til etterforskingen kan ikke politiet kommentere spekulasjoner omkring eventuelle funn i Sloraveien. Vi kan heller ikke fortløpende kommentere bevisbildet i saken, sier Hrenovica.

INGEN SVAR: Vil vi noen gang få vite hva som skjedde med kona til en av Norges rikeste menn? Reporter: Audun Hageskal. Video: Kristoffer Løkås / Lars Eivind Bones Vis mer

Fant ekteparets blod

Som Dagbladet tidligere har avslørt, ble det allerede 31. oktober i 2018, dagen Anne-Elisabeth forsvant, funnet det som er beskrevet som blodflekker fra Tom Hagen i eneboligen i Sloraveien. Disse ble funnet avsatt minst to steder – på et bad og i tilknytning til inngangspartiet.

Ifølge Dagbladets opplysninger ble imidlertid Hagen selv undersøkt både den 31. oktober og 1. november 2018. Dette uten at det ble funnet tegn til sår som kunne tilsi at blodflekkene var avsatt nylig.

Politiet mente likevel sporene var en relevant del av mistankegrunnlaget mot Tom Hagen. Det argumenterte Hagens forsvarer Svein Holden sterkt mot da han anket varetektsfengslingen av Hagen til Eidsivating lagmannsrett, får Dagbladet opplyst. Advokaten har selv ikke ønsket å kommentere opplysningene.

Tidligere er det også blitt kjent at det er funnet blodspor som beviselig stammer fra Anne-Elisabeth i ekteparets bolig. Hvem de tilsynelatende nye blodsporene stammer fra og hvorvidt de kan knyttes til det politiet mener er et drap, er foreløpig ukjent.

Det er heller ikke kjent hvor i boligen disse er funnet, eller om de er avsatt på en måte som tilsier at de kan settes i sammenheng med en kriminell handling.

ANSVARLIG: Politiets påtaleansvarlig i forsvinningssaken, Haris Hrenovica, kommenterer den siste utviklinga i saken, og utelukker ikke flere pågripelser - også i utlandet. Video: Marie Røssland / Foto: Henning Lillegård Vis mer

Møysommelig prosess

Per Angel, tidligere kriminaltekniker og leder av Kripos’ ID-gruppe, har tidligere sagt til Dagbladet at funn av blod slett ikke er uvanlig når man undersøker boliger, helt uavhengig av hva som har skjedd der.

Han forklarer nå hvordan prosessen med å hente ut blodspor gjøres:

– Filtpapirene eller områder som skal undersøkes fuktes «lett» med sterilt vann og papiret legges på stedet hvor man kanskje tror at det kan være blod. Etter å ha markert stedet de ligger på, tar krimteknikerne med seg papiret ut for å spraye kjemikalier på det. Fargen avbildet her indikerer tilstedeværelse av blod, forteller Angel.

Den tidligere Kripos-lederen forklarer at det er kjemikaliene leukomalakittgrønt og hydrogenperoksid som danner blå blågrønne fargen. Utslaget kommer dersom kjemikaliene reagerer med jern.

– Etter en slik reaksjon må krimteknikerne hente ut prøver. Dette gjøres enten ved å skjære ut området prøven ble tatt fra, eller ved å bruke en vattpinne. Prøvene sendes videre til Oslo universitetssykehus, hvor rettsmedisinsk kan teste om det faktisk er blod, og om det finnes en DNA-profil, sier Angel.

– Opplever man ofte at man får en slik reaksjon, uten at en kan bekrefte at det er blod?

– Ofte får man «falske positive» reaksjoner, og metoden er bare et hjelpemiddel til å sikre prøver for videre sikrere analyser med tanke på blod og DNA.

Politiet har bekreftet at det er blitt gjort nye funn i boligen i forbindelse med undersøkelsene av huset, men de har ikke ønsket å si noe om hva som er funnet.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!