Språkets vaktmester

Navn: Lars Saabye Christensen Alder: 47 Yrke: Forfatter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • En lys vårkveld for noen år siden så jeg Lars Saabye Christensen sitte på en benk i Studenterlunden med beina i kors og en notisblokk i hånda. Der satt han og kikket på folkelivet mens han tenkte sitt. Synet av forfatteren på benken under de store trærne fikk mange brikker til å falle på plass, og jeg skjønte der og da at verden noen ganger tross alt er i balanse.

Omtrent 200000 kjøpere av «Beatles» fra 1984 vil hevde at brikkene igjen faller på plass når denne forfatteren i september gir ut den 650 sider lange romanen «Halvbroren». Med historien om halvbrødrene Barnum og Fred fra Fagerborg er Lars Saabye Christensen tilbake i stort format og med handlingen lagt til byen han kjenner bedre enn de fleste.

  • Lars Saabye Christensen er født og oppvokst på Skillebekk i Oslo. Han debuterte i 1976 med diktsamlingen «Historien om Gly», som han også ble tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris for. Poesien møtte han gjennom rocktekstene han leste på 60-tallet, og siden 1976 har han gitt ut flere diktsamlinger, novellesamlinger, album med bandet Norsk Utflukt, skuespill og romaner. De siste åra har han holdt seg innenfor diktets og novellens trange rammer, og særlig i novellesamlingen «Noen som elsker hverandre» fra 1999 beveger han seg vekk fra den sorgmuntre stilen som litt motvillig har blitt hans varemerke.
  • På 90-tallet bodde Saabye Christensen flere år på Sortland, og denne ballasten har han brukt både i flere av sine dikt og i romanen «Jubel». Årets roman henter også mye av sin handling fra nord, denne gangen fra Røst i Lofoten. Noen vil kanskje hevde at han er en god, men enkel og sentimental forfatter. Sentimentalitet innebærer distanse til fortida, men når Saabye Christensen skildrer miljøer og opplevelser fra Oslo på 1960-tallet, er det først og fremst den totale tilstedeværelsen i og nærheten til det han skriver om, som imponerer. Det dype alvoret har også alltid vært å finne i hans forfatterskap, spesielt i de siste årenes utgivelser.
  • Likevel er det setninger som denne fra novellesamlinga «Den misunnelige frisøren» som har blitt hans varemerke: «Bent tilhørte en liten krets middelaldrende menn med beskjedne krav til oppfinnsomhet når det gjaldt frisyren. De valgte sine speil med omhu, de valgte Franks speil. Når alt kom til alt var hele deres språk samlet i ett ord, stusse , selve verbet i deres liv.»

September ser ut til å bli en god måned.