Krigen i Ukraina

Sprengte ukrainernes siste mulighet

Ukrainas eneste reelle alternativ for korneksport er nå ødelagt. Men angrepene omtales likevel som en «total fiasko» for det russiske militæret.

VIKTIG: Den nå destruerte brua over munningen til Dniester-elva er den eneste jernbaneforbindelsen mellom det sørlige Ukraina og Romanias havner langs Svartehavet. Foto: Planet Labs PBC via AP
VIKTIG: Den nå destruerte brua over munningen til Dniester-elva er den eneste jernbaneforbindelsen mellom det sørlige Ukraina og Romanias havner langs Svartehavet. Foto: Planet Labs PBC via AP Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Hele ni ganger skal det russiske militæret ha angrepet den svært strategisk viktige Zatoka-brua over munningen til Dniester-elva sør i Ukraina med missiler.

På sjette forsøk skal de ha klart å gjøre brua ufarbar. Likevel har de fortsatt å angripe den.

Brua er av svært stor strategisk viktighet for ukrainerne, som var helt avhengige av den for å eksportere korn til verdensmarkedene under den russiske blokaden av ukrainske havner langs Svartehavet.

Jernbanesporet over brua er det eneste som knytter sørlige Ukraina med Romania.

Viktig

Ukraina er en stor korneksportør, og det aller meste av denne eksporten går via skip fra havnene i Svartehavet. Disse er nå blokkert av russiske krigsskip.

Ukrainas håp har derfor vært å transportere korn i tog til Romania, og frakte det fra havner der.

DRONEKRIG: I sosiale medier florerer det av videoer som viser ukrainske styrker slippe hjemmelagde bomber fra droner på russiske styrker. Video: Telegram / Youtube / Reddit. Reporter: Vegard Krüger Vis mer

- Det er ikke mulig å ta unna korn i så store mengder i lastebiler, og kornet må på kjøl fort, sier Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved FHS/Stabsskolen.

- Dette var den siste utveien, realistisk sett, for å få større mengder korn ut på verdensmaktene, sier Røseth.

- Muligheten nå er å åpne en passasje i Svartehavet, slik Tyrkia og Egypt nå forhandler med Moskva om. Moskva sier de ikke vil tillate eksport av korn før Vesten hever sanksjonene. Alternativet nå er veiforbindelser som ikke hånderer samme mengder korn som tog, og utskiping til mottakere i Afrika og Asia blir mer komplisert.

En rekke angrep

Brua har vært under angrep fra russerne en lang rekke ganger. Newsweek meldte 25. mai om åtte angrep mellom 3. mars og 16. mai.

Ifølge ukrainske myndigheter ble brua satt ut av drift etter det sjette angrepet, som fant sted 3. mai.

Mandag 30. mai meldte ukrainske myndigheter om nok et russisk missilangrep, det niende i rekka, på brua.

Militærguvernør i Odesa, Maksim Marsjenko, la mandag ut en melding på Telegram der han sier at russerne angrep brua med to kryssermissiler. I meldingen skriver også han at brua allerede er ødelagt, og at missiltreffene førte til ytterligere skader.

- Det virker som de klarte å ødelegge den 3. mai, men at de ikke var klar over det og dermed angrep flere ganger etterpå, sier Røseth.

- Komplett fiasko

Russerne skal 30. mai ha sendt et tredje missil mot brua, som ifølge Marsjenko skutt ned av en ukrainsk luftvernenhet.

EKSPERT: Førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth. Foto: Forsvaret
EKSPERT: Førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth. Foto: Forsvaret Vis mer

- Hvorfor skulle russerne angripe den ødelagte brua enda en gang?

- Det kan det være flere forklaringer på. Det kan hende de vil sikre at det blir umulig for ukrainerne å reparere brua. Ellers kan det rett og slett være de ennå ikke hadde fått med seg at brua var fullstendig ødelagt, sier Røseth.

Etterretning

I et intervju med Dagbladet tidligere i mai pekte Røseth på svikt i russisk etterretning som forklaring på hvorfor offensiven nordvest i landet gikk skeis.

Han tror også russisk etterretning kan forklare de gjentatte angrepene på brua.

- Russerne har ikke nødvendigvis god etterretning knyttet til skadeomfang av angrepene. Ellers er det preget av store forsinkelser, sier han.

Eksperter Newsweek har intervjuet, betegner den russiske krigsinnsatsen fra luften i Ukraina som en «komplett fiasko». De framhever angrepene på brua over Dniester som det viktigste eksempelet på dette.

Også Røseth betegner russernes militærinnsats rundt brua som svært strategisk dårlig, selv om de til slutt klarte å ødelegge brua.

- Både tempoet og rotasjonen i de russiske angrepene har vært tidkrevende og dårlig. En suksess med missiler på under 40 prosent er langt lavere enn det man ville fått med vestlig materiell, sier Røseth.

- Om angrepene på denne broen er betegnende for den russiske evnen når det gjelder missiler har russerne høye kostnader og liten treffsikkerhet.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer