FALSK INFORMASJON. Etter en hendelse som terrorangrepet i Paris, florerer det av informasjon i etterkant. Mye er rene spekulasjoner, mens andre ting er plassert der for å lure folk til å dele det videre.
FALSK INFORMASJON. Etter en hendelse som terrorangrepet i Paris, florerer det av informasjon i etterkant. Mye er rene spekulasjoner, mens andre ting er plassert der for å lure folk til å dele det videre.Vis mer

Sprer falsk informasjon om Paris-terroren

Sosialt eksperiment.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Følg utviklingen i Paris i vårt livestudio

(Dagbladet): I etterkant av terrorangrepene i Paris der 129 mennesker foreløpig har mistet livet, florerte det av opplysninger.

Naturlig nok var forvirringen total i timene etter angrepet, men også informasjon av det mindre akutte slaget ble spredt i en voldsom fart på sosiale medier.

Om informasjonen var korrekt, viste seg ikke å være den primære bekymringen for personene som spredte budskapet videre.

Eksperiment Amerikanske Rurik Bradbury er en av de som har sett seg lei på fenomenet, og bestemte seg for å gjøre et aldri så lite eksperiment på egenhånd. Det skriver Washington Post.

Han la merke til at nyhetskanalen FOX News la ut et kort videoklipp på sin Twitter-konto der Eiffel-tårnet blir mørkt. Like etterpå skrev han selv denne meldingen:

- Wow. Lysene har slukket på Eiffeltårnet for første gang siden 1889.

Dette vel vitende om at det ikoniske landemerket blir mørkt hver eneste natt klokka ett. Responsen var, ikke uventet, enorm.

- Knuste hjertet mitt Selv om flere årvåkne Twitter-brukere påpekte at dette rett og slett var feilaktig informasjon, lot det store flertallet seg rive med.

Informasjonen fra Bradbury ble brukt av mange for å understreke gravalvoret og sorgen som nå tynget den franske hovedstaden, og meldingen hans har i skrivende stund blitt delt nesten 30 000 ganger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette knuste hjertet mitt, skriver en Twitter-bruker, mens en annen stemmer i med «mine tanker og bønner går til alle familiene som er berørt av denne tragedien».

En rekke nyhetsorganisasjoner kastet seg også på, og videreformidlet Bradburys sosiale eksperiment.

Lav terskel Selv sier han at han synes fenomenet er interessant, og at han stadig lar seg forbløffe over hvor lav terskelen er hos folk flest for å videreformidle informasjon de kommer over.

- På generell basis er jeg fascinert over måten historier, og ikke minst falske historier, spres på Twitter. Lista ligger veldig lavt for viral spredning i en godtroende offentlighet, sier han.

Akkurat i tilfellet Paris er han mer bekymret enn fascinert. Han peker på hvordan mennesker benytter seg av slike grusomme hendelser for å virke viktige.

- Det er mange millioner mennesker, som ikke har noen kobling til Paris eller ofrene, som kaster ut sin mening uten å tenke seg om. I tillegg sprer de ofte falsk informasjon bare for å «lage lyd». Dersom de ville være behjelpelige ville de enten vært stille, eller støttet opp om et synspunkt de selv trodde på. For dem blir denne fryktelige tragedien noe de tar del i en kort stund, før de lar det skli nedover tidslinja si.

Rugby-seier Men som sagt, var ikke det lille agnet til Bradbury den eneste feilinformasjonen som fikk spredning i timene og dagene etter angrepene. Svenske Dagens Nyheter har samlet et aldri så lite knippe.

Lørdag dukket et videoklipp opp på Facebook der en gruppe paktistanere i London sentrum feiret. I teksten til videoklippet sto det at muslimer verden rundt feiret attentatet dagen i forveien.

Over en halv million mennesker så klippet, og ifølge svenske KIT ble en rekke hatefulle meldinger skrevet i forbindelse med videosnutten.

Problemet er bare at nevne videosnutt ikke viser feiring av massedrap i Paris, men en gruppe pakistanere som feirer en rugbyseier over Sri Lanka i 2009.

Trump Et annet eksempel på informasjon som raskt ble spredt, men satt i feil kontekst, var en angivelig Twitter-melding fra Donald Trump.

Her sto det: «Er det ikke interessant at tragedien i Paris fant sted i et av landene med de strengeste våpenlovene i verden?».

Det er riktig at han har skrevet meldingen, men den ble lagt ut i januar i etterkant av angrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo.

Om synspunktet har endret seg, er derimot heller tvilsomt. Under et møte i Beaumont i Texas på lørdag kom han ifølge CNN med liknende ytringer.

- Man kan si hva man vil. Men om de hadde hatt våpen, hadde det blitt en annen situasjon, sier den republikanske presidentkandidaten.

Konsertbilde Et vakkert bilde fra «Place de la Republique» der noen i folkemengden holder opp skilt med ordene «not afraid» er riktignok rørende, men heller ikke det er tatt nå nylig.

Det ble i likhet med mye annet tatt etter angrepet i januar. Lørdag sto nemlig plassen i hjertet av Paris tom.

Heller ikke et bilde som skulle forestille konsertarenaen Bataclan før konserten er ekte.

Det ble nemlig tatt i Dublin tidlig i forrige uke da bandet Eagles of Death Metal hadde konsert i Olympia Theatre i Dublin.

«Marseillaisen» Det var også noen som så gjenbruksverdien i et gammelt klipp fra BBC, der hele det franske underhuset synger nasjonalsangen. Dette ble solgt inn som å være etter angrepene denne helga, men var egentlig fra januar etter angrepet på Charlie Hebdo.

Ifølge Time Magazine var det første gangen det skjedde siden slutten på første verdenskrig.

Det var dog slik at flere av de 60 000 som var til stede på landskampen mellom Frankrike og Tyskland fredag kveld stemte i på «Marseillaisen» da de gikk ut av nasjonalarenaen, og mandag kveld sang parlamentet igjen den over 200 år gamle sangen.

Følg utviklingen i Paris i vårt livestudio