Sprikende krisesignaler

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ikke lett å bli klok på den økonomiske situasjonen. Den ene dagen spår tidligere Hydro-sjef Eivind Reiten massiv industridød i kjølvannet av finanskrisa. Den neste dagen trykker Aftenposten en alarmerende artikkel om forestående banktap i milliardklassen, mens Dagens Næringsliv jubler på sin førsteside over at bunnen er passert. Alle ting kan imidlertid være riktige. Reiten mener de massive krisetiltakene bidrar til å forverre industriens konkurranseevne. Blant annet viser han til at en sterk offentlig sektor bidrar til å holde lønnsnivået oppe, i en situasjon hvor lønnsveksten er lav hos våre handelspartnere. Nå er også lønnsdannelsen i Norge tydelig preget av finanskrisa. I privat sektor, særlig i utsatte bransjer, har de fleste nøyd seg med et lønnstillegg på én krone timen. Selv i stat og kommuner har lønnsoppgjøret i år vært moderat. Men likevel er det et faktum at offentlig sektor nå er lønnsledende. Vi kan bare minne om at politiet jafset til seg 40 000 kroner i lønnstillegg før helga.

At bankene ligger an til å få store tap, har sammenheng med, finanskrisas utvikling. Det tar tid før en krise i finansnæringen internasjonalt får realøkonomiske følger med eksplosjon i konkurser som resultat. Og der hvor intet er, har selv bankene tapt sin rett. Trøsten er at banktapene denne gang ikke ser ut til å få norske banker til å gå over ende. Dessuten er rentenivået så lavt at de fleste personkunder er i stand til å betjene sin gjeld, om ikke alle bedrifter er det.

Dagens Næringslivs gladmelding om lysere tider bygger på et trendskifte i avisas konjunkturbarometer. Av dette går det fram at 50 prosent av bedriftene tror på større omsetning, nesten like mange på bedre lønnsomhet og nesten 90 prosent på flere eller like mange ansatte i tida som kommer. Denne optimismen får næring fra de deler av økonomien som nå ser effektene av de krisetiltakene som er satt inn. Massive rentekutt holder salget oppe i landets kjøpesentre, som ber om stadig nye varer. Men optimismen er en skjør plante i en verdensøkonomi som strir med harde realiteter. Inntil videre får vi bruke like mye vett som penger.