- Spriker i alle retninger

ÅLESUND (NTB): - Sakkyndigheten ser ut til å ha dobbeltstemme i sannhetens regnskap. Bombastiske medisinske erklæringer har vært veldig førende i utviklingen av Rødseth-saken, sa professor dr. med. Per Sundby da han - sammen med flere medisinsk sakkyndige - vitnet i Rødseth-saken i Ålesund i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sundby var bekymret fordi medisinske vurderinger i denne saken spriket i alle retninger, og fordi folkets oppfatning av den etter hvert så kjente Rødseth-saken så ut til å være en helt annen enn hos det store gross av juridiske og medisinske eksperter.

- Det er ikke alltid sakkyndigheten representerer rettferdigheten godt, var hans konklusjon.

Sundby uttalte seg også om Sveinung Rødseths såkalte tilståelser, og hans konklusjon var at Rødseth var en såkalt 'uskyldig skyldig'. En autoritetstro person som ble presset til å si noe stygt om seg selv i en atmosfære av dramatikk, naturlig skyldfølelse etter barnets død og med utsikter til kortsiktige gevinster som blant annet at kona skulle slippe ut av arresten.

Det spriket

Ekspertene sto nærmest i kø i rettssalen i Ålesund utover torsdagen, og forklaringene spriket veldig. Fra professor dr. med Per Stavem som klart mente at Therese Rødseth var et sykt barn, og led av den sjeldne diagnosen benskjøret av typen OI type 4 - til overlege Sveinung Spangen ved Sentralsjukehuset i Ålesund som uttalte at man ved barneavdelingen oppfattet Therese som et friskt barn. Spangen var forsvarets vitne, men ble et kort på aktors hånd da han på førstestatsadvokat Jan Hoels spørsmål svarte at alle skadene på Therese ved tre ulike innleggelser ved sykehuset godt kunne være påført ved ytre vold.

Ingen sykdom

Blodprøver som ble tatt av barnet og sendt til Rikshospitalet, ga ikke holdepunkter for at jenta led av noen sykdom, sa Spangen - som likevel føyde til at det var vanskelig å få et tilstrekkelig volum blod til sikre prøver.

Det var Spangen som skrev ut dødsattesten på Therese. Ut fra ryggmargsprøver ble det fastslått at dødsårsaken var hjerneblødning. På dødsattesten anførte sykehuset at det ikke var mistanke om noe straffbart i forbindelse med sykdommen.

Først etter den rettsmedisinske obduksjonen i Bergen ble Thereses død til en kriminalsak.