Spytt avslører narkosjåfører

Sjåfører påvirket av piller og narkotika er i ferd med å bli et like stort problem som fyllekjøring. Nå kommer snart en ny spyttprøve som skal avsløre dopkjørerne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I fjor analyserte Rettstoksikologisk institutt 4400 prøver der det var mistanke om bruk av beroligende piller eller narkotika. Dette er en dobling fra 1990. Til sammenlikning var tallet for alkoholprøver 5400.

Økende problem

- Dette problemet øker betydelig fra år til år, sier Jørg Mørland, professor ved Rettstoksikologisk institutt.

Han forteller at det først og fremst er narkotikamisbrukere som er problemet, ikke pasienter som bruker medisiner. De vanligste stoffene er cannabis, amfetamin, heroin, sovepiller og beroligende tabletter.

- Felles for disse stoffene er at de gir rus. Brukerne blir mindre konsentrerte, mer likeglade og mister kritisk sans. Dette øker ulykkesrisikoen, forklarer Mørland.

Ulykker som følger av dopkjøring, er ofte eneulykker der sjåføren kjører av veien eller umotivert krysser kjørefelt.

Test med spytt

Sammen med sju EU-land deltar Norge nå i et prosjekt som skal utvikle nytt utstyr for å kunne ta prøver i veikanten ved mistanke om at sjåføren er påvirket av beroligende piller eller narkotika.

- Prinsippet er det samme som ved analyse av blod eller urin. Men siden det er upraktisk å ta slike tester i veikanten, skal vi prøve ut en spyttbasert test, forteller prosjektansvarlig i Norge, Asbjørg Christophersen.

Hun understreker at dette bare er en primærtest på linje med blåsetesten man bruker på promillekjørere. For å få en sikker test trengs det fortsatt blodprøve. Prosjektet skal også se på lovverk og sjekkrutiner.

I forkant

- Her er Norge i forkant. Lovverket i de nordiske landene er relativt likt, men vår oppfølging vekker anerkjennelse fra nabolandene. For eksempel tar Danmark bare 200 prøver av dopmistenkte sjåfører per år, påpeker professor Jørg Mørland.

Spyttprøveundersøkelsen skjer i samarbeid med Justisdepartementet og skal foreløpig iverksettes i fire større politidistrikt, blant annet i Oslo.