- Det har undret meg at en sjelden hører nyanser fra ledende klimaforskere, som typisk hevder at klimamodellene og klimaforskingen har etablert utover enhver rimelig tvil at temperaturøkningen i seinere tid skyldes menneskeskapt utslipp av klimagasser, sier seniorforsker John Kristoffer Dagsvik i SSB til Dagbladet.

- Slik er ikke vitenskapen, og det er ikke slik at resultatene fra klimaforskingen ikke er beheftet med usikkerhet og ikke kan diskuteres. Men dette er nok upopulært å hevde, så jeg regner med at vi får en del motbør, legger han til med et smil.

Mandag publiserte Dagsvik sammen med medforfatter Sigmund Hov Moen artikkelen «I hvilken grad endrer temperaturnivået seg på grunn av klimagassutslipp?» på SSB.

- Formålet med artikkelen er å drøfte om det er bevist at deler av temperaturøkningen vi har sett de siste 200 åra skyldes utslipp av klimagasser. Vi mener det er for tidlig å konkludere, sier medforfatter Sigmund Hov Moen til Dagbladet.

Statistisk sentralbyrå understreker overfor Dagbladet at Dagsvik og Moens artikkel er et såkalt diskusjonsnotat (Discussion Paper). Dette er er en foreløpig versjon av et forskningsarbeid, som er forløper for en endelig versjon i et vitenskapelig tidsskrift.

- Dette diskusjonsnotatet har gjennomgått en helt vanlig prosess, hvor andre forskere i SSB leser og kommenterer på arbeidet. Disse kommentarene gir forfatteren mulighet til å gjøre endringer før publisering, men både konklusjoner og metodevalg står for forfatterens egen regning, sier Forskningsdirektør Linda Nøæstbakken til Dagbladet.

Skyer og planeter

I artikkelen oppsummeres en rekke momenter som er vesentlig for variasjon av klimaet, som ikke handler om menneskelige CO₂-utslipp:

• Betydningen av skydannelse, strømninger i havene samt havenes kapasitet til å lagre CO₂.
• Det vises til forskning som hevder at solas magnetiske felt har stor betydning for langsiktige svingninger i solaktiviteten. Ifølge teori og rekonstruerte temperaturdata som strekker seg over flere hundre tusen år er det videre slik at klima påvirkes av sykliske variasjoner i jordbanen, jordaksen samt planetbanene til Jupiter, Saturn, Neptun og Uranus», skriver forfatterne.
• SSB-rapporten er også kritisk til klimamodellene som klimaforskere benytter og påpeker at rigorøse statistiske tester utført av andre reiser alvorlig tvil om klimamodellene er i stand til å skille naturlige klimavariasjoner fra variasjoner som skyldes menneskeskapte utslipp av CO₂.

- Moderne temperaturmålinger og menneskelige CO₂-utslipp begynte omtrent samtidig. Vi sitter nå på toppen av en kurve og oppdager at det begynner å bli varmere. Det betyr imidlertid ikke at dette har en statistisk sammenheng, slik vi viser i artikkelen, sier Moen.

Langtidsminne

Enkelt forklart mener Dagsvik og Moen at «nullpunktet» i klimaforskningen - ca. 1850 - sammenfaller med en naturlig temperaturøkning etter den såkalte lille istid.

Det er dermed så kraftige naturlige variabler for at det skal bli varmere, at det ikke er mulig å påvise med statistisk signifikans at økningen i temperatur man har sett skyldes menneskelige CO₂-utslipp, hevder forskerne.

Artikkelforfatterne mener 30-årssyklusene FNs klimapanel bruker for å påvise klimaendringer er altfor korte.

Dette kommer av at temperaturseriene har egenskapen som kalles «langtidsminne», ifølge Dagsvik. Det betyr at temperatur ved et gitt tidspunkt vil være korrelert med temperaturen på et langt tidligere tidspunkt. I disse seriene er det tilfeldige sykluser med både kort og svært lang varighet.

Intern motbør

- Et problem med klimaforskningen er at den er blitt så politisk, og det er kontroversielt å komme med avvikende synspunkter, sier Dagsvik.

SSB-forskeren viser til en e-post den amerikanske klimaforskeren Judith Curry mottok fra en NASA-forsker, for å illustrere poenget:

«I was at a small meeting of NASA-affiliated scientists and was told by our top manager that he was told by his NASA boss that we should not try to publish papers contrary to the current global warming claims, because he (the NASA boss) would then have a headache countering the undesirable publicity.»

Curry er kontroversiell og omtales som å være en del av et «klimafornekter»-nettverk på sin egen Wikipedia-side. Hun er sitert i Dagsvik/Moens siste SSB-artikkel. Dagsvik forteller at han også fikk intern motbør i SSB når han skulle sitere henne.

Åpent spørsmål

Dagsvik sier videre at han ble overrasket da han begynte å analysere temperaturdataene som ligger til grunn for den etablerte sannheten om at menneskelige CO₂-utslipp står bak oppvarmingen siden den industrielle revolusjon.

Dagsvik trodde han ville finne en systematisk og signifikant positiv trend.

- Jeg ble svært overrasket da vi fant at en ved hjelp av statistiske metoder ikke kunne forkaste hypotesen om at temperaturene de siste par hundre åra varierer rundt et konstant nivå, sier Dagsvik.

- Jeg ble også overrasket over å lese at det er en rekke problematiske sider og usikkerhet ved klimamodellene som sjelden tas opp i media.

- Er du en «klimaskeptiker»?

- Jeg vil ikke kalle meg klimaskeptiker, men jeg tror spørsmålet er mye mer åpent enn klimaforskere vil ha det til, sier Dagsvik.

- En guds lykke

I artikkelen vises det til solsyklusen de fleste er kjent med som er på 11 år. i tillegg skriver Dagsvik og Moen om solsykluser på 400-500 år som de mener kan forklare kalde perioder opp gjennom tidene.

Det betyr at verden kan være på vei inn i en periode med lavere solaktivitet og at temperaturen globalt kan falle 1 grad Celsius fra tidlig 2030-tallet, ifølge forskning forfatterne viser til.

Medforfatter Sigmund Hov Moen ber alle parter om å besinne seg.

- Det er folk som har antydet dette, ja. Men i motsetning til alle dem som mener verden går lukt til helvete, mener vi at verden nå må ha såpass tålmodighet til at seriene blir lange nok i matematisk forstand slik at vi kan se an utviklingen, sier Moen, og fortsetter:

- Det gjelder både hvis man advarer mot at det blir kaldt eller varmt. Det eneste vi kan stille opp med er matematisk metode og statistikk.

- Så dere advarer ikke mot at en liten istid er rundt hjørnet?

- Det må vi kikke mer på, men vi må få i gang en debatt som ikke er basert på at begge parter er religiøse. Det må vi unngå. Det var en guds lykke at SSB bestemte seg for å publisere artikkelen. Vi har strevd uhorvelig mye for å bli hørt, sier Moen.