Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

SSB: Økt ulikhet med Erna-politikk

Fersk SSB-rapport viser at skattesystemet under Erna Solberg har ført til mer ulikhet i Norge. Men effektene av kuttene i formuesskatten overrasker forskerne.

MER ULIKHET: Statsminister Erna Solberg har fått dommen fra SSB: Skattepolitikken hennes har ført til større ulikhet i Norge.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
MER ULIKHET: Statsminister Erna Solberg har fått dommen fra SSB: Skattepolitikken hennes har ført til større ulikhet i Norge. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

- Statistisk sentralbyrå slår fast det vi har påpekt hele tiden, nemlig at høyreregjeringen bidrar til å øke forskjellene i Norge, sier Ap-nestleder Hadia Tajik, som også er blitt partiet nye finanspolitiske talsperson.

- Det er ikke rettferdig at de som har mest betaler minst til fellesskapet, fortsetter hun.

Samme budskap kommer fra SV-leder Audun Lysbakken:

- Nå får vi det svart på hvitt: Regjeringen har rigget skattesystemet for de rike og ført en urettferdig skattepolitikk som forsterker forskjellene i det norske samfunnet, sier han.

Mindre omfordeling

SSB publiserte i dag morges rapporten «Er skattesystemet mer omfordelende nå?» Forsker Thor Olav Thoresen sier endringene i inntekts- og formuesskatten så vel som endringer i den indirekte beskatningen trekker i retning av mindre omfordeling.

- Samlet sett betyr det at inntektsulikheten hadde vært lavere i 2019 om regjeringen hadde opprettholdt skattesystemet slik det var i 2013, sier SSB-forskeren.

Sist gang SSB laget en tilsvarende rapport var for den rødgrønne perioden fra 2005 til 2013, da Jens Stoltenberg (Ap) var statsminister.

Den var var konklusjonen etter åtte rødgrønne år stikk motsatt: Da førte endringene i skattesystemet til mer omfordeling - altså mindre ulikhet.

Hadia Tajik sier hun ikke på noen måte er overrasket over SSBs konklusjoner.

- Nei, dessverre. Det er opplagt når du gir skattekutt til de rikeste som er 100 ganger høyere enn hva de med de laveste inntektene får.

Peker på Ap

De største endringene i skattesystemet som er gjennomført under Erna Solberg er en kraftig reduksjon i inntekts- og selskapsskatten, som er redusert fra 28 til 22 prosent.

- Det er helt sikkert riktig det SSB konkluderer med, men endringene i skattesystemet har jo Ap vært med på, sier Høyres finanspolitiske talsperson Henrik Asheim til Dagbladet.

Han viser til at Ap inngikk i det brede skatteforliket fra 2016, da skattesatsen blant annet skulle reduseres til 23.

SV og MDG sto utenfor forliket, for Rødt var ikke representert på Stortinget, men Ap protesterte da Høyre-regjeringen senere reduserte satsen ytterligere til 22 prosent.

Ifølge SSB har endringene bidratt til at personskattesystemet er noe mindre omfordelende i 2019 enn i 2013.

- Det er viktig at skattesystemet fungerer omfordelende, og det gjør det jo, men det skal også ha andre effekter. Det skal bidra til nye arbeidsplasser og sørge for at det alltid skal lønne seg å jobbe, hindre forurensning og mye mer. Vi kan gjerne diskutere innretningen på skattesystemet, men hovedforskjellen på oss og de rødgrønne, er at de samlet sett ønsker å øke skattene. Det gjør ikke vi, sier Asheim.

Avviser kritikken

Finansminister Siv Jensen (Frp) avviser at skattesystemet er «rigget for de rike», slik Lysbakken påstår.

- En vanlig familie betaler i år 9 000 kroner mindre i skatt enn da Lysbakken satt i regjering. Mens SV og Ap satt i regjering fikk alle som tjener over 300 000 økt skatt. Vi mener det er en bedre fordelingspolitikk å redusere skatten til de med lave og middels inntekter, enn å øke dem.

Hun viser til at SSB selv i sammendraget til rapporten beskriver endringene som svært moderate.

- I årets budsjett foreslår vi en rekke tiltak for lavinntektsfamilier, sier Jensen og peker på økt barnetrygd, billigere SFO og økt bostøtte.

- Norsk økonomi går bra. Ledigheten er lav og stadig flere kommer i jobb. At flere har en jobb å gå til, betyr at flere får økt velstand, sier hun.

Overrasket SSB-forsker

Formuesskatten er de siste årene blitt redusert ved at bunnfradraget er økt fra 870.000 til 1.500.000 kroner og ved at satsen er redusert fra 1,1 prosent til 0,85 prosent.

Men SSB-forsker Thoresen er overrasket over at kuttene i formuesskatten ikke har hatt større effekt.

- Vi ble litt overrasket over at effektene via lettelsene i formuesskatten ikke førte til større svekkelse i omfordelingen. Årsaken til det er at det er betalt formuesskatt også på lave inntektsnivåer, blant annet av personer som har midlertidig lav inntekt som følge av tap i næring og tap på aksjeinvesteringer. Disse nyter også godt av lettelsene i formuesskatten, sier Thoresen.

Sp: Usosialt

Senterpartiet og parlamentarisk leder Marit Arnstad har lenge anklaget regjeringen for å føre en politikk for økte geografiske forskjeller. Nå mener hun SSB dokumenterer at også de sosiale forskjellene har økt under Erna Solberg.

- En stor del av den usosiale politikken fra regjeringen kommer fra omfordeling som har skjedd mellom skatt og avgift. Når regjeringen flytter belastningen fra skatt til avgift så rammer den hardere vanlige folk med vanlige inntekter, samtidig som de som har mest slipper unna. Det er usosialt, sier hun.

- Vi må få snudd utviklingen der regjeringen øker avgiftene for vanlige folk, samtidig som de med høy inntekt betaler mindre skatt, fortsetter Arnstad.

VINDMØLLER: Donald Trump mener vindmøller kan føre til kreft. Statsminister Erna Solberg og Eldar Sætre, konsernsjef i Equinor, svarer slik på den amerikanske presidentens påstand. Reporter/video: Vegard Kvaale / Dagbladet. Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media