Direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet opplyser til Dagbladet at de er i kontakt med FHIs søsterinstitutt i Danmark, Statens Serum Institut (SSI), om en løsning hvor man kan påvise tilfeller av den britiske virusvarianten (B.1.1.7) ved å justere PCR-tester, som er de vanlige coronatestene.

SSI opplyser til Dagbladet at de har utviklet testen selv, og at de snakker med sine kolleger i Folkehelseinstituttet, og andre, om det.

Videre opplyser de at denne løsningen utgjør en kjempeforskjell for dem, fordi det samlede antallet smittede faller, mens antallet personer smittet med B.1.1.7-varianten stiger. De mener at jo hurtigere de klarer å identifisere disse tilfellene, jo raskere klarer de å stoppe smitten.

Til slutt opplyser SSI følgende til Dagbladet: «Testen står altså mellom oss og en tredje bølge med mange smittede».

Jobber på spreng

Stoltenberg forklarer at SSIs metode går ut på at man legger til et komponent i de vanlige coronatestene, slik at dersom man tester positivt på en slik test, så kan man også få svar på om det dreier seg om den britiske virusvarianten.

- Når kan dere ha denne løsningen på plass?

- Det kan jeg ikke svare på helt sikkert. Det jobbes intensivt med det akkurat nå, og vi har vært i kontakt med Danmark om den løsningen, sier Stoltenberg.

De siste dagene har Folkehelseinstituttet redegjort for sin kapasitet til å sekvensere positive prøver for å identifisere hvorvidt det dreier seg om den britiske virusvarianten. Dette etter at det ble kjent at det tok 13 dager fra FHI mottok de positive prøvene fra Nordre Follo, og fram til at det ble påvist tilfeller av den muterte varianten.

FHI får bistand

Nå har de også inngått en avtale med Oslo universitetssykehus om at de skal bidra med å sekvensere 500 prøver i uka for FHI. Selv mener OUS at de har kapasitet til å analysere omkring 800 prøver per dag, og at de kan oppskalere kapasiteten til å analysere over 1000 prøver per dag.

- Foreløpig har vi satt et mål om at Oslo universitetssykehus skal kunne sekvensere 500 prøver per uke, også ville det ha vært veldig fint om vi kan sekvensere flere prøver etter hvert. Vi er opptatt av å oppskalere kapasiteten vår slik at vi kan sekvensere ti prosent av alle positive prøver i Norge, også får vi se på om vi vil oppskalere kapasiteten enda mer enn det, sier Stoltenberg og fortsetter:

- Dersom man ser tilbake, så kunne man jo ha ønsket at man hadde kapasitet til å sekvensere alle positive prøver, men det er det ikke noe annet land enn Island som har lagt til rette for. Dette tror jeg at vil se noe annerledes ut når vi kommer litt videre ut i pandemien, da vil nok alle ønske å ha den type beredskap.

- Hvorfor vil dere at Oslo universitetssykehus skal sekvensere 500 prøver per uke når de sier at de har kapasitet til å sekvensere 800 prøver per dag?

- Det er det første målet som vi har satt oss, også må vi ta dette stegvis, og vi er opptatt av å kunne bruke alle disse metodene. Poenget er at OUS også må være integrert i det logistikksystemet som blant annet gir informasjon videre ut til dem som har bestilt prøvene, og til oss slik at vi kan vurdere betydningen av dem. 500 prøver per uke er et godt mål i første omgang, også kan det godt hende at vi vil gå høyere etter hvert.