Stadig flere med gjeldsofre

Stadig flere må benytte seg av gjeldsordningsloven for å få ryddet opp i gammel gjeld. I oktober var det rekord i antall åpninger av gjeldsforhandlinger - 294. Nå skal loven forbedres.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Blant de som håper at loven skal endres til deres beste, er foreldre som har utgifter til samvær med barn som de ikke lenger bor sammen med.

I dag sier ikke loven noe om samværsutgifter. Om det skal tas hensyn til slike utgifter i en gjeldsordning, overlates til namsmannens skjønn.

Øker

Gjeldsordningsloven trådte i kraft i 1993. Den åpner for at privatpersoner som ikke klarer sine gjeldsforpliktelser, kan ta kontakt med namsmannen for å få hjelp til en ordning den eller de vedkommende skylder penger.

Loven kom som et resultat av den gjeldskrise mange havnet i på slutten av 1980-tallet. Myndighetene hadde ventet at tallet på gjeldsforhandlinger skulle synke et par år etter at loven trådte i kraft.

Men det motsatte har skjedd - tallene bare øker. Fremdeles dreier det seg i all hovedsak om 1980-tallsgjeld. Økningen forklares også med bedre kapasitet i namsvesenet - det går lettere og lettere å få sakene opp i behandlingsapparatet.

At det også var rekord på antall ferdige saker i oktober - i alt 212 saker - kan tyde på det.

Svakheter

Gjeldsordningsloven hadde en rask fødsel, og etter noen års bruk har det dukket opp en del svakheter ved loven. Nå blir trolig loven revidert. Etter planen skal et høringsnotat sendes ut i løpet av vinteren.