Stadig mindretall

SORIA MORIA (Dagbladet): På den første dag lå hovedstaden passende hyllet inn i tåke. På den andre dag hadde tåka lettet, og deltakerne på Stortingets seminar om Grunnloven kunne skue fra Legeforeningens lyserøde slott i Holmenkollåsen over de sju blåner mot et kongerike styrt av mindretallsregjeringer. Men de fryktet ikke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er lederen for valglovutvalget, fylkesmann Sigbjørn Johnsen, som i en forsiktig lekkasje fra utvalgets arbeid signaliserer at utvalget ikke kommer til å foreslå noe som vil gi store partier såkalte styringstillegg ved valg. Tvert imot er utvalget åpenbart svært opptatt av å sikre enda større matematisk rettferdig representasjon enn tilfellet er i dag. Dette betyr at vi her i landet vil beholde en rik og variert partiflora som verken søker eller tvinges sammen i store vidtfavnende valgkampmaskiner, gjerne kalt «topartisystem». Professor Bjørn Erik Rasch konstaterer at land med parlamentarisk styresett og rik partiflora ofte får mindretallsregjeringer med svak parlamentarisk basis, selv om det er sjelden med så svak basis som Bondevik hadde.

  • Sett fra Soria Moria kan det se ut til at vi får de partiene det til enhver tid er bruk for, selv om politikken, også Fremskrittspartiets, nå drives for skattebetalernes penger gjennom den statlige partistøtten. Det gjør det vanskeligere for nykommere, og vi har ikke fått noen nydannelser i den norske floraen - med et lite unntak for Bastesens Kystparti - siden SF, AIK og litt av NKP ble fusjonert til SV i 1973.
  • }Den norske parlamentarismen skiller seg ut ved at vi ikke har noen form for oppløsningsrett og mulighet for utskriving av nyvalg. Noen vil hevde at vi derfor ikke har ordentlig parlamentarisme i Norge. Det er likevel ingen stemning å spore verken her eller nede i byen for forslag om å innføre oppløsningsrett. Professor Rasch mener for sin del at den grunnlovsendringen er det bare å glemme.
  • Det virker langt mer fristende å prøve seg med det ene eller det andre av forslagene som går ut på at en regjering må skaffe seg en tillitserklæring fra Stortinget. «Investitur» kalles ordningene med en henvisning til striden mellom kongemakten og pavemakten om hvem som skulle forvalte retten til å innsette den styrende. På brukbart norsk kan det hete tiltredelsesvotering. Slike ordninger finnes i mange land vi kan sammenlikne oss med, og professor Rasch frister Stortinget med sine funn, som viser at det fører til litt mer slitesterke regjeringer. Høyres Per-Kristian Foss er en av dem, ikke overraskende, som ønsker seg noe større konsolidering ved at det blir lempet litt på stemmeplikten i Stortinget, og at det åpnes for en slik tiltredelsesvotering når nye regjeringer møter Stortinget.
  • Påtroppende statsminister Jens Stoltenberg driver nå og setter sammen enda en norsk mindretallsregjering som dannes på et like svakt politisk grunnlag som Kjell Magne Bondevik hadde for sin i 1997. De andre partiene på Stortinget har bare lovet at de ikke vil felle regjeringen på dens første dag. Sånn som de borgerlige nå krangler, blir det likevel ikke på den andre dagen heller, men det er en annen historie. Stoltenberg har ingen nye avtaler eller forsikringer å regjere på. Han har sine 65 representanter som gir ham fire flertallskombinasjoner med andre partier til å kjøre slalåm i Stortinget med. SV-leder Kristin Halvorsen bekymrer seg for de uklare ansvarsforholdene dette skaper, og over at velgerne forvirres.
  • Hovedkonklusjonen som stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl kan bære med seg ned fra fjellet, er likevel at vårt uformelle system, med en uleselig grunnlov og stor mangel på nedtegnete regler for regjeringsskifter og den slags, likevel lander trygt når det settes på prøve. De professorale beskrivelser og politiske kommentarer avdekker intet akutt behov for noen stor revisjon av Grunnloven. Særlig ikke etter at tidligere stortingspresident Guttorm Hansen kunne glede seg over at systemet igjen har regulert seg selv etter at det, ifølge ham, befant seg på ville veier.
  • Men ideer til noen mindre omfattende justeringer er nok både plantet og gjødslet hos dem som satt helt til siste ord var sagt.