Stakkars dommere

HAUGESUND (Dagbladet): Stakkars dem som er utpekt til å dømme i Birgitte Tengs-saken. I går fikk retten høre de første vitners uklare minner om sine bevegelser og observasjoner rundt midtnatt mellom 5. og 6. mai 1995. I de neste ukene følger mange slike vitnemål i Karmøysund herredsrett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var flere hundre ungdommer i Kopervik sentrum den fredagen Birgitte Tengs ble drept, slik det vanligvis er i helgene i den lyse årstid. For dem som vandret opp og ned gågata, og mellom kinoen, Torfæus Pub, Kopparen gategrill og diskotekene U 99 og Costa, skilte ikke denne kvelden seg fra andre. Nå, to og et halvt år etter, husker ungdommene som skal hjelpe retten til å kartlegge bevegelsene til Birgitte og hennes fetter lite. De som forklarte seg i går var usikre på 10-minutter, gatehjørner og retninger, og ga litt andre opplysninger enn i politiavhør for et halvt et eller to år siden.

  • Det er aktors og forsvarers jobb å hjelpe retten med å rydde opp i og oppsummere vitneforklaringene, slik de vil gjøre i prosedyren ved slutten av rettens forhandlinger. Men når forklaringene spriker, må retten danne seg sin egen oppfatning av hva som er mest rett og minst galt. Det blir ingen enkel oppgave. For hvor mye kan man stole på vitnemål om noe som ligger to og et halvt år tilbake i tid?
  • Vi vet fra den såkalte vitnepsykologi at mennesker har svært ulik evne til å observere og huske. I denne saken har fakta og omstendigheter vært samtaleemne i lokalmiljøet og har blitt omtalt i media gjennom lang tid. Enkelte av nøkkelvitnene har hatt en personlig tilknytning til Birgitte Tengs, eller har det til 20-åringen som nekter seg skyldig i drapstiltalen. Om vitnene aldri så mye ønsker å etterleve sorenskriver Bjørn Solbakkens formaning om å snakke sant, er det ikke sikkert at det er sannheten retten får høre. Det kan være en erindring påvirket av omstendighetene og av tida som har gått siden Birgitte ble drept.
  • På en måte er det enklere med de tause vitner. Blodspor, hår, klær, steiner og grus kan analyseres objektivt, slik Kripos har hatt i oppgave å gjøre. Men flere av de tause vitnene i Birgitte-saken gir ikke retten noe klart budskap etter analysen - som hår i Birgittes hender og klær, og hjulspor på veien ved drapsstedet. Og så vel rettsmedisin som kriminalteknikk er fag i rask utvikling. Ny kunnskap kommer stadig til, mens enkelte ting er mer kompliserte enn fagfolk tidligere trodde. Derfor strides aktor og forsvarer om tolkningen av de tause vitner. Og retten må gjøre seg opp sin egen oppfatning også om disse vitnene.

KOMMENTAR