Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Stakkars Italia

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I fem år har Italia hatt en statsminister i særklasse, Silvio Berlusconi. Han har dummet Italia ut for all verden. Han har splittet italienerne i farlig grad, i stedet for å samle dem. Et demokrati kan vanskelig ha en regjeringssjef som skjeller ut halve folket på det groveste. Men Berlusconi synes det er greit. En rettsstat kan ikke ha en statsminister som bruker makta til å endre landets lover til egen fordel. Men Berlusconi har gjort det flere ganger. I denne valgkampen har han også vist at han lider av forfølgelsesvanvidd.

Tilstanden i Italia, «Europas nye sjuke mann», er så alvorlig at landet slett ikke trengte en statsminister som Berlusconi og slett ikke trengte den vanvittige og skitne valgkampen de har vært igjennom. I går kveld så valget ut til å ende i dødt løp mellom Berlusconis Frihetenes Hus og venstre-alliansen Unione under Romani Prodi. Det kan ende med ulikt flertall i Deputertkammeret og Senatet. Da blir landet uregjerlig, og nyvalg er neste steg.

Det er det verst tenkelige utfallet for Italia. Landet er på kant med EU på grunn av ei statsgjeld og et underskudd på statsbudsjettet som bryter med euro-samarbeidet. Behovet for grunnleggende reformer er skrikende. Noen av dem blir smertelige. Da trenger Italia ny og sterk regjering, men ser ikke ut til å få noen av delene.

Italienerne er splittet på midten, bittert splittet, idet de trenger å samle seg om store utfordringer. På den politiske arena er Italia fragmentert, med en hel bøling av småpartier i parlamentet. En vei ut av dette uføret er ikke lett å se. Dersom Berlusconi til slutt berger taburetten med et knapt flertall, ligger det an til et fortsatt vanstyre. Dersom Romani Prodi såvidt får flertall, blir det nesten umulig å styre. Og blir det helt dødt løp, ja, da har landet vist seg uregjerlig.

I et demokrati får folket vanligvis de lederne det fortjener. Dette var Italias skjebnevalg. Når utfallet av valget blir dette, kan vi bare si: «Stakkars Italia!»

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media