Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Stakkars Italia

Mens Prodi nå vil konsentrere seg om å være bestefar, ser 71 år gamle Berlusconi seg selv som den nye vinen, skriver Simen Ekern.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I et urolig finansmarked var det ett italiensk selskap som markerte seg på børsen da det ble klart at Silvio Berlusconi nok en gang kan bli Italias statsminister: Aksjene i mediemogulens selskap Mediaset gjorde et fornøyd hopp. En klar og tydelig påminnelse om ei tid halve landets befolkning håpet var over – tida da Berlusconi satt ved makten og i liten grad var interessert i å skille mellom sine roller som statsmann og forretningsmann. «Nå begynner en valgkamp for frihet», fortalte Berlusconi sine tilhengere i går. Mannen som aldri gir seg er klar igjen.

Etter tilløp til slåsskamp, spytting og utstrakt bruk av fornærmelser som blant annet gikk på de involvertes evner til å holde styr på sine ektefellers sexliv, ble en italiensk politiker båret ut av senatssalen i Roma torsdag kveld. Og så var det altså slutt for Romano Prodis tid som statsminister. Selv om det hele ble mer teatralsk enn de fleste hadde forestilt seg, kom ikke Romano Prodis fall som noen overraskelse. Helt siden hans koalisjon vant valget våren 2006, har spådommene vært klare: Med et så knapt flertall er det ikke mulig å styre Italia særlig lenge. Prodi har imidlertid bitt seg fast, og overlevd en hel rekke tillitsavstemninger i parlamentet, til tross for egenrådige koalisjonspartnere med uoversiktlige agendaer. Men mot den mest egenrådige av dem alle, justisminister Clemente Mastella, måtte Prodi gi tapt.

Mastella, som sammen med sin kone er under etterforskning for korrupsjon, kunne ha trukket seg midlertidig tilbake mens hans påståtte uskyld ble bevist. I stedet klaget han over dommerstanden og over manglende støtte fra sine regjeringsmedlemmer. Mannen som representerer 1,4 prosent av de italienske velgerne gjorde seg selv til hovedperson i fellingen av Prodi. Slik kom hans korrupsjonssak ut av rampelyset for en stund, samtidig som han fikk markert seg og sitt parti, et av småpartiene som kan stå i fare for å miste innflytelse hvis en ny valglov blir gjennomført. (At enkelte også spekulerer i om Mastella handlet på oppdrag fra Vatikanet, som er misfornøyde med regjeringens motvilje mot å endre abortloven, sier litt om den intrikate blandingen av personlige motiver og storpolitikk som preger Italia.)

Italias president Giorgio Napolitano, samt en rekke framstående politikere og næringslivsledere, mener det er uansvarlig å gå til nyvalg nå før en slik endring av valgloven er klar. For å sikre stabilitet, må man vekk fra dagens situasjon, med for mange minipartier med for stor innflytelse, mener de. Den lave sperregrensen sørget for at ikke mindre enn 40 partier ble representert i parlamentet etter forrige valg. Silvio Berlusconi, derimot, er såre fornøyd med loven han så vidt rakk å få banket gjennom før han tapte forrige valg.

Etter at Berlusconi i flere dager nektet å akseptere nederlaget ved valget i 2006, har han brukt det meste av tida si på å planlegge revansjen. Med en iver så intens at enhver ansvarlig fastlege ville kommet med en advarsel av hensyn til blodtrykket, har han ropt på regjeringsskifte hver gang han har funnet noe å kritisere Prodi for. Nå vil han ha nyvalg – helst allerede i begynnelsen av april. For de fleste av hans tidligere koalisjonspartnere peker igjen på Berlusconi som sentrum/høyresidens soleklare kandidat. «Vi er samlet i én omfavnelse», forklarte Berlusconi på fredag. Og på meningsmålingene ligger den 71 år gamle politikeren svært godt an igjen – selv om mange italienere spør seg om det overhodet finnes noen kandidater som er verdt en stemme.

En grunnleggende politikerskepsis har det siste året gått mot forakt – ikke minst etter utgivelsen av boka «Kasten», en dokumentasjon av italienske politikeres ekstravagante vaner og hårreisende frynsegode-ordninger. Italienske politikere har blitt en egen klasse, en kaste, mente forfatterne. Boka ble en bestselger, og utgangspunkt for en debatt om hvorvidt italienske politikere var mer interesserte i makt for godenes skyld enn i å tenke på landets framtid.

Etter justisminister Mastellas avgang og håndgemenget i Senatet denne uka, er neppe tilliten til den politiske kasten blitt større hos skeptikerne. Stabilitet og forutsigbarhet er nødvendig nå – ikke bare for å løse de akutte problemene med søppel i Napolis gater og finanskrisas utfordringer – men for å gjenreise tilliten til hele det parlamentariske systemet i Italia. Det vil være en temmelig stor overraskelse om Silvio Berlusconi blir mannen som får det til.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media