Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Stakkars Powell

Så er det et ugjendrivelig faktum: Selv USAs våpeninspektører sier nå at det ikke fantes masseødeleggelsesvåpen i Irak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mange ville

at han skulle stille som presidentkandidat, men kona orket ikke tanken på alt hatet det ville utløse hos de mange i USA som ikke tåler tanken på en svart president. For Colin Powell kunne ha vunnet. Både demokratene og republikanerne ville ha ham. Han meldte seg til tjeneste hos republikanerne og ble etter hvert en av garantistene for at lettvekteren George W. Bush var omgitt av voksne, erfarne mennesker. Hans integritet var ubestridelig. Han var den ubestikkelige og hederlige som var hevet over den politiske gjørmebrytingen.

Alt dette

brakte han med seg inn i FNs sikkerhetsråd da han garanterte for en hel verden at han hadde med seg ugjendrivelige bevis. Han sa blant mye annet at Saddam Hussein disponerte mobile laboratorier montert i semitrailere som kunne gjemmes for FNs inspektører og produsere biologiske masseødeleggelsesvåpen. Han viste tegninger av laboratoriebilene.

Han strøk imidlertid avsnittet i manuskriptet han fikk fra Det hvite hus om at Saddam hadde forsøkt å kjøpe store mengder anriket uran fra Niger. Det var en påstand som presidenten selv hadde brukt noen dager tidligere i sin State of the Union-tale. Det viste seg etter hvert å være et falskneri, og Colin Powell kunne være fornøyd med sin skepsis mot bevisene for det angivelige urankjøpet. Men skepsisen kostet ham ganske mye innad i presidentens indre krets, da det han gjorde reiste spørsmål ved sjefens vurderingsevne. Den mektige visepresidenten Dick Cheney skjøv Powell enda lenger unna presidentens krigskabinett der de store guttene regjerte.

På verdens

netthinne var det Colin Powell som viste fram satellittbilder av våpenlager, spilte av lydbånd med avlyttede samtaler mellom irakiske offiserer, og holdt fram en glasskolbe med et hvitt pulver som eksempel på Saddams miltbrannsporer. Slike som skapte panikk i New York og Washington høsten 2001.

Onsdag forklarte USAs egen våpeninspektør, Charles A. Duelfer, i en høring i Kongressen at ikke noe av dette var sant. Colin Powells ugjendrivelige bevis, som han var sendt til FN for å legge fram på vegne av president George W. Bush, var feilaktige. Stikk i strid med presidentens påstander så seint som i debatten med utfordrer John Kerry for åtte dager siden, der Bush gjentok at FNs sanksjoner og resolusjoner ikke virket på Saddam, forklarte inspektør Duelfer at resolusjonene og sanksjonene hadde gjort nettopp det. De hadde virket. Saddam hadde ødelagt sine våpen og avsluttet sine våpenprogrammer. Det siste hemmelige laboratoriet for framstilling av biologiske våpen ble avviklet i 1996. Saddam Hussein snakket altså sant da han før invasjonen sa at han ikke hadde ulovlige våpen.

Halmstrået

for president George Bush og hans talsmenn i presidentvalgkampen ligger i inspektørens funn om at Saddam brukte olje-for-mat-programmet til å planlegge en mulig gjenopptakelse av våpenprogrammer dersom FN-sanksjonene ble opphevet. Det kommer presidenten til å klynge seg til.

Men inspektør Duelfers rapport viser at det president George Bush brukte som hovedbegrunnelse for å invadere Irak, ikke stemte med virkeligheten. Men løy presidenten? Visste han at det han sa ikke var sant da han sa det? Og da han sendte Colin Powell til FN for å si det? Selvsagt ikke, hevder presidenten, og sier i stedet at verden er blitt tryggere med Saddam i fengsel enn i presidentpalasset i Bagdad. Derfor angrer han ikke på noe, uansett. Aldri.

Men det

gjør garantert Colin Powell. For all framtid er det bildet av ham med det hvite pulveret i Sikkerhetsrådet som skal illustrere hvordan verden ble forsøkt ført bak lyset.

Det er en del norske politikere som nå takker sitt hell og sine medarbeidere for at de i dag ikke befinner seg i samme båt som Powell.

I den amerikanske presidentvalgkampen har utfordrer John Kerry og hans makker John Edwards fått enda bedre belegg for sine påstander om at Bush og Cheney har koplet seg fullstendig bort fra virkeligheten når de verken innrømmer at de tok feil, eller er villige til å justere den politiske kursen som har ført dem rett ut i hengemyra i Irak.

Det er mest synd på alle som har mistet livet eller er blitt skadet på grunn av feilvurderingene. Dernest er det mest synd på Colin Powell.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media