Stakkars toppledere

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Norske toppledere er internasjonale lønnstapere, melder Dagens Næringsliv. Med ei gjennomsnittslønn på 1,1 millioner kroner må vi til Kina for å finne ledere som tjener mindre. Det er konsulentorganisasjonen Towers Perrin som har undersøkt lønnsnivået blant ledere i 27 industrialiserte land, og som har sammenliknet godtgjørelsen for topplederne i bedrifter med omsetning over 2,3 milliarder kroner. På denne statistikken ligger USA på topp og Kina på bunn. Norge er ikke med i statistikken, men avisa har med hjelp av Statistisk sentralbyrå regnet ut gjennomsnittlønna til lederne i 488 norske bedrifter som har mer enn 250 ansatte.
  • Vi skal ikke legge oss opp i hvorvidt sammenlikningsgrunnlaget er holdbart. De norske bedriftene har neppe den samme milliardomsetning som er kriteriet for å bli med i det internasjonale utvalget. Svært mange av de utvalgte norske bedriftene er nok for småbedrifter å regne i internasjonal målestokk. Det er imidlertid ikke poenget. Andre tilsvarende undersøkelser har vist at toppledere i store norske selskaper tjener ti ganger så mye som sine ansatte, mens amerikanske toppledere tjener 200 ganger så mye som snittet av sine ansatte. Utviklingen de siste ti åra er entydig: Forskjellene mellom ledere og ansatte bare øker.
  • At toppledere, med store støtteapparater rundt seg, skal tjene mer på ett år enn en arbeidstaker gjør gjennom et helt liv, gjenspeiler et menneskesyn som burde tilhøre ei annen tid. Historikere vil kunne bekrefte at lønnsgapet mellom topp og bunn i mange av de industrialiserte landene nå nærmer seg nivået som eksisterte i middelalderen. Astronomiske lønninger er utslag av ei elitedyrking som kjennetegner underutviklede og udemokratiske samfunn. Og de virker nedbrytende på den samfunnsånden som trives best blant likemenn. La oss derfor slippe å høre snakk om «lave norske lederlønninger», selv om svenskene lønner sitt nye adelssjikt bedre enn vi gjør.