Stakkars Vili

Georgias president Mikhail Saakasjvili har stukket landet i brann, og brent de fleste bruer. Stakkars Vili, skriver Morten Strand.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Mikhail Saakasjvili var lenge det store hvite håp i en del av verden som lå under mørke politiske skyer. Nå har Georgias president mistet både sin rike onkel i Amerika, George W. Bush, og de fleste av sine venner både hjemme og ute. Hjemme melder den ene etter den andre av hans tidligere venner overgang til opposisjonen. I Nato blir den tidligere favoritten som så gjerne vil bli en av gutta stort sett møtt med en kald skulder. Det ser svart ut for Mikhail Saakasjvili nå.

EN MEKTIG FRONT av opposisjon bygger seg nå opp mot Saakasjvili. 9. april er fristen han har fått for å gå av. Hvis ikke, starter opposisjonen en bølge med demonstrasjoner som skal tvinge fram et nyvalg. Det har den avgåtte parlamentslederen Nino Burjanadze bestemt. Hun var i mange år en av Saakasjvilis nærmeste allierte, før også hun hoppet av og ble en del av opposisjonen i november i fjor. Hun har stilt presidenten en liste med 43 spørsmål – de fleste om krigen med Russland i august i fjor – uten å ha fått svar. Sammen med den avgåtte FN-ambassadøren Irakli Alasania og sjefen for Georgias mest liberale, «vestlige» parti, Davit Usupasjvili, leder hun nå kampen for å bli kvitt presidenten som ledet landet inn i den katastrofale krigen. I et halvt år var presidenten fredet. Nå er fredningstida over.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FOR DET HAR HERSKET en slags politisk unntakstilstand i vakre Georgia etter krigen med Russland. Selve krigen var som en operette krydret med kaukasisk testosteron. Det var stort drama og mektige følelser. Det var den lille helten, Saakasjvili, mot den antatt slueste blant bakgårdskatter, Vladimir Putin. Det var svart mot hvitt, i hvert fall slik det ble gjengitt i de fleste vestlige medier. Og de færreste skjønte riktig helt hva som foregikk før det hele var over, og Saakasjvili lå med brukket rygg og hadde tapt både Sør-Ossetia, Abkhasia og bøttevis med tillit. Undersøkelser av krigens virkelige gang viste at det var det store hvite håp, Saakasjvili, som var krigshisseren, og ikke den antatte bølla Putin. Selv om han også ville krige, veldig gjerne, skulle det vise seg, da Saakasjvili først ga ham sjansen.

SLIK HADDE operetten også en uventet regi. Etter at alle følelsene dynket i kaukasisk testosteron var utløst, så viste det seg at historien hadde flere nyanser enn svart og hvitt. For var ikke den største skurken det store hvite håp, som selv startet krigen mot den store naboen? Jo, det ser slik ut, konkluderer både OSSE og menneskerettighetsorganisasjoner som Human Rights Watch og uavhengige nyhetsorganisasjoner som BBC og Der Spiegel. Uansett, Russland demonstrerte for hele verden at det var de som bestemte i sitt nære omland. Det kunne verden like eller ikke like. Men sånn var det. Som om noen kunne ha vært i tvil?

DET ER SELVSAGT derfor Saakasjvili nå tas av sine egne. «Det var åpenbart for alle at Georgia var i en situasjon i forholdet til Russland, der vi ikke kunne tillate oss å gjøre noen feil. I stedet gjorde vi en kardinalfeil med militæroperasjonen i Sør-Ossetia», sa Davit Usupasjvili til Dagbladet allerede mens krigen raste i august i fjor. Men hans kritikk av Saakasjvili er mer prinsipiell enn som så. «Saakasjvili omgir seg bare med slaver. Han tåler ikke kritikk», sa Usupashvili til Dagbladet. Og det var nettopp derfor det kunne gå så galt med denne krigen som aldri skulle vært startet, fordi presidenten bare omgir seg med ja-menn.

OG DET HAR han gjort lenge. Usupasjvili var den første som hoppet av etter at Saakasjvili ble båret på gullstol av velgerne under den rosa revolusjonen i 2003. Allerede to år etter hadde han fått nok av presidentens enerådighet. I desember 2007 ble mange titusener demonstranter brutalt slått ned av opprørspoliti i hovedstaden Tbilisis gater. Landets eneste kritiske tv-stasjon ble også stormet av opprørspoliti, og lagt ned. Forsvarsminister Irakli Okruasjvili rømte landet av frykt for sitt liv, etter å ha kritisert Saakasjvili for korrupsjon.

det å gå opp for noen hver at det bildet den Harward-utdannete advokaten Saakasjvili, og hans nærmeste allierte, George W. Bush, hadde tegnet av det store hvite håp i Kaukasus ikke helt stemte. Ja, hvem var denne mannen som Vesten hadde tapt sitt hjerte til? Var han egentlig demokrat? Dessuten, er det i Vestens interesse at en russisk nabo ved enhver tenkelig anledning trekker sin korde og pirker bjørnen på nesa? Er det i regionens interesse? Er det i Georgias interesse? Nei, mener nå stadig flere, ikke minst i Georgia selv. Derfor er det – kanskje – litt synd på Saakasjvili nå.