Ståldansen

Våpenmakt er fortsatt det viktigste. Gufset fra vår egen tid er kaldere enn den kalde krigen, skriver Arne Foss.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Så var de der på himmelhvelvingen over oss igjen. Russiske bombefly og norske jagere. I en luftig dans av stål mot stål. I godt innøvde mønstre. På hver sin side av en grense ingen kan se.

– Hit, men ikke lenger, sa den lille norske vepsen til den russiske øyestikkeren.

Når fremmede nærmer seg våre grenser, går vepsene til værs. Hver eneste gang. De passer på oss, på det som er vårt. Grenser skal ikke krenkes. Når det er fare for det, begynner ståldansen. Det er et slags maskulint ultimatum, som gjelder både fly og nasjoner imellom.

Hvorfor brukte russerne bombefly i dansen denne gang, hvor både norske og britiske jagerfly ble bydd opp? Slike danser har som regel et budskap. Bombefly er meget brutale krigsmaskiner. Når slike nærmer seg grensa vår, er det grunn til både å heve øyebryn og sende vepser til værs.

EN TIDLIGERE KGB-AGENT blir myrdet i London. Britisk politi etterforsker saken og sikter en russer for drapet. Russerne nekter å utlevere ham til britene. Så utviser britene russiske diplomater. Deretter utviser russerne britiske diplomater. Det er også en slags dans etter et vel innøvd mønster. Den kan ha provosert russerne, sa en norsk ekspert. Som en forklaring på at bombeflyene også ble sendt ut på dansegolvet.

Andre eksperter hadde andre forklaringer. En av dem mente at bombeflyene bare var ute på treningstokt. Russland er i ferd med å ruste opp forsvaret sitt igjen. Høye og stabile oljepriser har gitt landet muligheten til både å styrke og modernisere sine militære styrker. Nå kan fly sendes på vingene og krigsskip dra til havs igjen. Bombeflyene, mente eksperten, fløy bare sine faste treningsruter, fastlagt for lenge siden.

DET SKJEDDE IKKE noe dramatisk der opp i lufta i nord. De russiske bombeflyene holdt seg på sin side av grensa. De norske jagerflyene måtte ikke avskjære dem. Norge ble ikke truet direkte av Russland. Vi er ikke trukket inn i den diplomatisk tvisten mellom Storbritannia og Russland. Så er det kanskje slik som eksperten sa, at det bombeflyene egentlig viste oss, er at den russiske krigsmaskinen har begynt å få opp dampen igjen, nok en gang. Det er urovekkende i seg selv.

Det norske bildet av Russland er tvetydig. Vi har tvister i nordområdene som vi ønsker å få løst ved hjelp av forhandlinger og avtaler. Men vår store nabo er uforutsigbar. Det russiske demokratiet er skjørt og delvis lammet. Nasjonalforsamlingen har liten makt og ytringsfriheten er ikke hel og fullstendig. Vi vet ikke om president Vladimir Putin ha en plan om å samle all makt i sine hender, slik at han kan fortsette å styre landet, selv etter at han har gått av. Men vi vet litt om hva han er i stand til å gjøre mot sine naboer, for eksempel at han gjerne skrur igjen en russisk gasskran for å få det som han vil.

KAN RUSSLAND bli Norges fiende? Hver gang dette spørsmålet stilles i dag, er svaret nesten bestandig det samme, uansett om det kommer fra en minister eller en general. Det vi kan risikere, sier de, er at Russland indirekte bruker sin militærmakt mot oss. Vi kan oppleve i en situasjon hvor Norge deltar i viktige internasjonale forhandlinger, at for eksempel russiske krigsfly med vilje krenker våre grenser _ som en påminnelse om at i den virkelige verden er noen land veldig små og andre veldig store, blir det sagt. Dette er uttalelser russerne kjenner godt til. Så når det skjer nå, at russiske stålfugler virkelig byr opp til dans, er det neppe en tilfeldighet.

Noen har beskrevet det uventede møte mellom russiske og norske fly som en gufs fra den kalde krigens dager, fra den gang da russerne var tydelig definert som vår fiende. Det som er tydelig i dag, er ikke bildet av fiendene, men en utstrakt vilje til å bruke våpenmakt som et middel i utenrikspolitikken for å bekjempe dem. Det er et forstemmende faktum _ siden vi hver eneste dag, både i Irak og i Midtøsten, så tydelig kan se hvor dårlig egnet nettopp våpenmakt er til å løse politiske problemer.

RUSSLAND KUNNE valgt annerledes, latt være å pøse sin nye oljerikdom inn i opprustning av sine militære styrker. Men det skjedde ikke. Norge kan la være å bruke mange milliarder kroner på nye jagerfly. Det vil heller ikke skje. Vi vet ikke om ståldansen bare er den første av mange.