FOR DÅRLIG FOR STALINS SPREKESTE: Studentbyen på Sogn snart ferdig til OL i Oslo i 1952. Foto: NTB arkiv / Scanpix
FOR DÅRLIG FOR STALINS SPREKESTE: Studentbyen på Sogn snart ferdig til OL i Oslo i 1952. Foto: NTB arkiv / ScanpixVis mer

Stalin syntes Sogn studentby var for dårlig

Sovjetunionen avslo fra å delta i Vinter-OL i Oslo i 1952 fordi kommunistpartiet hadde innsigelser til innkvarteringen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det går fram av en utstilling om Sovjetunionen og vinter-OL i den russiske hovedstaden Moskva. Utstillingen viser at deltakelse i OL var et spørsmål som ble behandlet på aller øverste nivå i sentralkomiteen i Det sovjetiske kommunistpartiet, skriver det russiske nyhetsbyrået RIA Novosti.

Diktatoren Josef Stalin var helt sjef i Det sovjetiske kommunistpartiet til han døde et år senere, i 1953.

Handlet om NATO Sogn studentby ble bygget som deltakerlandsby til Oslo-OL i 1952. I Norge var studentbyen et prestisjeprosjekt, men i Moskva ble innkvarteringen og forholdene for deltakerne brukt som argument for at Sovjetunionen ikke skulle delta i OL i NATO-landet Norge. Først i 1956 deltok Sovjetunionen i sitt første vinter-OL, i Cortina i Italia.

I mellomtida var Stalin død, og de politiske vindene mellom Sovjetunionen og Vesten var blitt mildere. Den nye partisjefen, Nikita Khrustsjovs, oppgjør med stalinismen kom seinere på året 1956. Det å delta i et OL i et NATO-land var ikke lenger en barriere for Sovjetunionen.

For den virkelige begrunnelsen for ikke å delta i Oslo-OL ligger trolig i Norges NATO-medlemskap, blir det antydet på utstillingen: «De hvite lekene. Topphemmelig. Sovjetunionen og vinterlekene, 1956 - 1988».

Sommeren 1952 deltok nemlig Sovjetunionen for første gang i de olympiske sommerleker i Helsingfors. I den nordiske sikkerhetspolitiske balansen under Den kalde krigen var Finland et nøytralt land, som som måtte ta betydelig hensyn til sovjetiske interesser i sin utenrikspolitikk. Og innkvarteringen i Helsingfors var ikke noe problem for de sovjetiske deltakerne, slik det var i Oslo noen måneder tidligere.

Detaljerte rapporter Utstillingen viser hvilke vurderinger som ble gjort på aller øverste hold i Sovjetunionen rundt de olympiske leker. Kommunistpartiets sentralkomite fikk detaljerte rapporter om hvor mange deltakere som skulle reise, om hva slags treningsregimer deltakerne var gjennom, og om hvilke politiske vurderinger som ble gjort for å bryte den selvpålagte idrettspolitiske isolasjonen som Sovjetunionen var i.

Usikre på suksess, ville Sovjetunionen ha idretter som boksing, turn og sjakk med i vinter-OL, for å være sikre på å vinne noe, viser utstillingen. De ville også ha med bandy, som er en mye større sport i Russland enn i noe annet land. Alt dette fordi idrett var politikk, og fordi olympisk gull også ble vurdert som politisk gull.

Heldigvis for Sovjetunionen vant landet hockey-gull og gull på herrestafetten i langrenn i sin debut i Cortina i 1956.

Utstillingen viser også at Lidya Skoblikova, som vant alle skøytedistansene i OL 1964, skrev et personlig brev til partisjef Nikita Khrustsjov der hun ba om å bli tatt opp som medlem av kommunistpartiet. Hun fikk sitt ønske oppfylt, fordi olympisk gull var politisk gull, og lett kunne omsettes i jordisk gull i Sovjetunionen.

HELT SJEF:Josef Stalin. Novosti. Scanpix
HELT SJEF:Josef Stalin. Novosti. Scanpix Vis mer