Stålsett roser Førde

Einar Førde får ros for at han våger å snakke om døden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg vil si takk til Einar Førde for at han tar opp temaet på en så personlig og samfunnsmessig måte. Døden er et hverdagstema i vår kultur - men da som vold og underholdning. Og dette har fortrengt den personlige døden, som blir en del av alles livserfaring. I vår tid blir den personlige og følelsesmessige siden ofte fortrengt, kanskje mer av hensyn til andre enn den syke og døende, sier biskop Gunnar Stålsett.

Vellykkethet

Stålsett peker på at det fokuseres så mye på det vellykkede og på det å mestre, at svakheter kan være vanskelig å kjennes ved.

Psykolog Lisbeth Brudal, som har skrevet boka «Dødsbevissthet», mener det er positivt og modig av Einar Førde å snakke om døden som tabu.

- Dødsbevissthet er å verken lengte etter døden eller å frykte den. En skulle ønske at vi alle kunne ha en slik bevissthet, sier Brudal.

Fremmed

Brudal mener det er veldig verdifullt at Førde tar opp dette tabuet.

- At døden finnes, blir betraktet som noe av det farligste i vårt samfunn. Vi prøver å flykte fra det vi vet vil innhente oss. Det gir oss en frenetisk opptatthet av kosthold og sunnhet. I stedet for angsten for døden, bør vi heller gjøre som Førde og utvikle en dødsbevissthet. Da oppnår man også en ro, sier Brudal.

Hun sier at døden har blitt noe fremmed i vårt samfunn.

- Livets begynnelse og livets slutt skjer på sykehus i dag. Det blir noe fremmed. Hvor mange har sittet ved et dødsleie i dag? spør Brudal.

Det siste tabu

Prest og rådgiver Per Anders Nordengen i Psykologbistand sier at han føler at livet blir rikere når man kan snakke om døden, og roser Einar Førde for å våge å ta opp dette temaet.

- Jeg synes det er prisverdig at en så profilert person er så åpen om det samfunnet er så lukket om. Før var sex, religion og døden tabu. Nå er det bare døden igjen. Og det er tross alt det eneste sikre i livet, sier Nordengen.