KIDNAPPET NORSK KVINNE: På denne veien skal den norske kvinnen og en israelsk-palestinsk mann ha blitt kidnappet. Foto: Cris Bournoncle / AFP / NTB Scanpix
KIDNAPPET NORSK KVINNE: På denne veien skal den norske kvinnen og en israelsk-palestinsk mann ha blitt kidnappet. Foto: Cris Bournoncle / AFP / NTB ScanpixVis mer

Stammekrangel kan forsinke løslatelse av norsk Sinai-gissel

Kidnapperne kan også ha krav som ikke er kommet ut.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det kan være uenighet innen den involverte stammen som er årsaken til at den kidnappede den norske kvinnen (32) og hennes israelsk-palestinske venn foreløpig ikke er løslatt fra sitt fangenskap i Sinai.

En kilde med kjennskap til gisseltakingene og forholdene på Sinai-halvøya sier til Dagbladet at eldre stammeledere begynner å se seg kraftig lei på kriminaliteten som begås av beduiner, spesielt yngre menn.

Det dreier seg først og fremst om kidnappinger, menneskehandel og narkotikasmugling.

Få kriminelle Denne virksomheten har tatt seg opp etter president Hosni Mubaraks fall for drøye to år siden og gjort at Sinai-halvøya er kommet i verdenspressens fokus. Dette går kraftig ut over beduinene i området, som per definisjon av mange blitt sett på som kjeltringer. Men de kriminelle er få - og ofte upopulære både innen sin egen og andre stammer.

Beduinene har en ærskodeks, der gjestfrihet står øverst på lista. Kidnappinger som den som skjedde fredag, går sterkt ut over æren.
Kidnappinger av utenlandske turister har bare vært noen få. Den vanlige har vært å kidnappe eritreere som lever i en diktaturstat og via menneskesmuglere flykter via Sudan og Egypt for å komme seg til Europa.

Tidligere gikk ruta via Israel, men den er nå nesten stengt ved hjelp av gjerder mot Sinai. Nå går veien i stedet stort sett fra Sinai til Saudi Arabia og andre land på den den arabiske halvøy, over Rødehavet og derfra til bestemmelsesstedet. Men også her er den unge kriminelle beduiner som stort sett driver trafikken.

Mest eritreere Norske myndigheter er involvert i arbeidet med å få bukt med denne menneskesmuglingen, som for eritreernes del ofte innebærer mishandling og tortur. Eritreere som bor i utlandet, får krav om å betale løsepenger. Det har også skjedd flere ganger med eritreere som bor i Norge, uten at det har fått særlig medieoppmerksomhet.

Det kan altså hende at forhandlingene om løslatelse av de to gislene ikke bare foregår mellom egyptiske myndigheter og stammen som har kidnappet dem, men innen stammen selv. Dagbladets kilde antyder også at det i slike tilfeller kan være konflikter mellom noen av stammens klaner og deres ledere. Det er altså være et komplisert bilde vi kan stå overfor.

Andre krav? Det er heller ikke sikkert at situasjonen er så entydig på de egyptiske myndigheters side. Man vet ikke hva slags narkotikaforbrytelser de to beduinene som kreves løslatt, har begått.

Det kan også tenkes at kidnapperne har andre krav som ikke er kommet ut.

Hele operasjonen om frigivelse av den norske kvinnen og hennes venn foregår gjennom egyptiske myndigheter, og den norske ambassaden i Kairo, blir av norsk UD forsøkt skjermet, også når det gjelder norske pressessefolk som befinner seg i området.
Men den gjengse oppfatning er at de to vil bli løslatt, selv om det tar litt mer tid enn man hadde tross på forhånd.