Stanser midlene til gjenoppbygging

Amerikanerne vil ikke gi mer til Irak. Men kaoset er verre enn noen gang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): - I mange områder er infrastrukturen like bra som før krigen, noe som er tilfredsstillende, men ikke vårt endelige mål. Målet er å etablere den beste infrastrukturen i hele regionen.

Det sa president Gorge W. Bush i en tale 8. august 2003, om målene for den amerikanske gjenoppbygging i Irak.

Amerikanserne lovet ifølge Washington Post blant annet å skaffe befolkningen 6000 megawatt elektrisitet og få oljeproduksjonen opp til 2,5 millioner fat per dag, i løpet av måneder.

Situasjonen har blitt en helt annen.

Per i dag har befolkningen strøm bare tolv timer per dag i gjennomsnitt, og oljeproduksjonen er på et lavere nivå enn før krigen startet.

- Andre må ta over

Ifølge Washington Post har amerikanske myndigheter siden 2003 vedtatt å bruke 18,4 milliarder dollar på gjenoppbygging av landet. Når de siste av midlene er brukt opp i løpet av 2006, er det slutt.

- Vi mente aldri at vi skulle gjennoppbygge Irak fullstendig. Vi skulle bare gi dem en «jump start», sa William McCoy, sjef for ingeniørkorpset som overser gjenoppbyggingen, på en pressekonferanse nylig.

VERRE ENN NOEN GANG: Opprøret i Irak fortsetter. Onsdag 4. januar drpte en selvmordsbomber 32 mennesker som deltok i en begravelse.
VERRE ENN NOEN GANG: Opprøret i Irak fortsetter. Onsdag 4. januar drpte en selvmordsbomber 32 mennesker som deltok i en begravelse. Vis mer

Amerikanske myndigheter i Bagdad har gjort det klart at nå må andre stater og den nye irakiske regjeringen ta over gjenoppbyggingen, som anslås å koste flere titalls milliarder dollar.

- Har ansvar

- Jeg mener dette er en krig som er i strid med folkeretten, og det har både rettslige og moralske konsekvenser. I henhold til internasjonal folkerett er amerikanerne forpliktet til å gjenreise de har ødelagt som følge av invasjonen, sier Cecilie Hellestveit, som er stipendiat ved Norsk senter for menneskerettigheter.

Hun mener det rent juridiske blant annet dreier seg om forbudet mot bruk av væpnet makt som ligger nedfeldt i FN-pakten, som amerikanserne er bundet av.

Men Hellestveit mener samtidig det politisk er enklere for amerikanerne å kutte midlene til gjenoppbygging nå enn det har vært tidligere.- Rent moralsk er det enklere. At de avvikler bidragene til gjenoppbygging har sammenheng med at demokratiseringsprosessen nå formelt er gjennomført, og at Irak har et nytt legitimt regime, mener hun.

I tillegg har Irak-krigen blitt stadig mer upopulær i den amerikanske opinionen. USA går med store underskudd, og krigføringen har blitt langt mer kostbar enn planlagt. Amerikanere flest ble lovet av regjeringen at Irak skulle gjenoppbygges med landets egne oljepenger, og godtar neppe nye store overføringer.

Mer turbulent


Sikkerhetssituasjonen i Irak har blitt stadig vanskeligere siden amerikanerne invaderte landet i mars 2003. Antallet daglige angrep fra ulike opprørsgrupper har steget jevnt, og har de siste månedene ligget på mellom 90 og 100 angrep per dag. I 2003 var de gjennomsnittlige tallene mellom åtte og 32, ifølge Brookings Institution.

Onsdag har en selvmordsbomber drept minst 32 sørgende og såret mange flere i Bagdad, et av mange blodige angrep den siste uken.

Amerikanerene har liten mulighet til å trekke sine styrker ut av landet så lenge sikkerhetssituasjonen er så vanskelig.

- På grunn av den veldig usikre sikkerhetssituasjonen, har Irak gjennomgått en veldig sekterisk utvikling. Folk er først og fremst opptatt av sin egen sikkerhet, og familiene og klanenes. Lojaliteten følger i høy grad etniske og religiøse skillelinjer, mener Hellestveit.


Omfattende korrupsjon


Noe av grunnen til at amerikanerne ikke vil bidra mer til gjenoppbygging, er de mange korrupsjonssskandalene som har herjet landet etter at nye eliter fikk makt og posisjon.

- Det siste året har vi fått stadig flere korrupsjonsskandaler knyttet til det nye regimet. Flere etater lekker som siler, pengene forsvinner ut til allierte, klaner og familier, sier Hellestveit.

Hun opplyser samtidig at veldig store summer av midlene som skulle brukes til å gjenoppbygge Irak, har gått til amerikanske kontraktører.

Ifølge Washington Post har halvpartene av midlene som var ment for gjenoppbygging blitt brukt til rene sikkerhetsformål. For eksempel oppbygging av fengsler og justissystemet, rettssaken mot Saddam Hussein og rene overføringer til militær- og politivesenet.


Enda en spiker i kisten


Beslutningen om ikke å bevilge flere penger til gjenoppbygging, vil bli sett av kritikerne som enda et bevis på hvor galt det har gått med den amerikanske invasjonen av Irak.

Beslutningen vil dessuten etterlate Irak med titalls milliarder i utgifter til uferdige prosjekter, og en olje- og elektrisitetsindustri som er dårligere enn før krigen, skriver Guardian.

Og ikke minst en sikkerhetssituasjon som blir stadig vanskeligere.

KUTTER MIDLENE: Bush vil ikke bruke mer på gjenoppbygging av Irak.
LITEN EKSPORT: En mann hviler mens han venter på å få kjøpt bensin til matlagingsbruk ved en stasjon i Bagdad 3. januar. Iraks oljeeksport er på sitt laveste nivå siden krigen startet.
I RUINER: En gutt leter i restene av det som var familiens hjem etter at amerikanerne invaderte Irak i 2003.
KAN IKKE TREKKE SEG UT: Amerikanske styrker må trolig bli i Irak til sikkerhets-situasjonen blir bedre.