Stanset granskingen av giftgåten

Kunne gitt svar på hvorfor turbinarbeiderne på Statfjord A fikk MS-symptomer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• SE OGSÅ: Giftgasser i fly truer sikkerheten

(Dagbladet.no:) I går skrev Dagbladet.no at seks turbinarbeidere på Statfjord A hadde symptomer på den alvorlige nervesykdommen multippel sklerose. Fire av disse ble plukket ut til å gjennomgå en undersøkelse. To fikk diagnose MS, to fikk ikke denne diagnosen.


I dag kan Dagbladet.no avsløre hvordan Statoil tidlig på 90-tallet stanset undersøkelsen som kunne ha gitt svar på hvorfor turbinarbeiderne blir syke.

Statoil hevder prosjektet ble avsluttet i samråd med professorene Harald Nyland og Sverre Langård, men dette stiller medisinerne seg konsekvent avvisende til.

- Kan være sammenheng med arbeidsmiljøet

Medisinerne mener at sykdomstilfellene burde blitt grundigere undersøkt på 90-tallet. Harald Nyland, kanskje landets fremste MS-ekspert, skrev i sin foreløpige rapport i 1994 at årsakssammenheng mellom arbeidsmiljøet og sykdomstilfellene er svært lite sannsynlig.

I dag mener Nyland at sykdomstilfellene i turbinavdelingen på Statfjord A kan være relatert til kjemisk eksponering.

- Jeg mener at sykdomstilfellene blant turbinarbeiderne absolutt kan ha årsakssammenheng med eksponeringsforholdene de har jobbet i. Både de diagnostiserte MS-tilfellene og de andre nevrologiske skadene vi har sett kan ha blitt utløst av den samme kjemiske påvirkning, sier Nyland til Dagbladet.no.

INGEN SVAR: Undersøkelsen som kunne gitt svar på turbinarbeidernes helseskader ble stanset tidlig på nittitallet. Foto: Scanpix
INGEN SVAR: Undersøkelsen som kunne gitt svar på turbinarbeidernes helseskader ble stanset tidlig på nittitallet. Foto: Scanpix Vis mer

Med dette slår Nyland beina under den opprinnelige undersøkelsen, som hadde et ensidig MS-fokus. Da to, men ikke tre av de syke turbinarbeiderne fikk diagnose MS, ble det konkludert med at det ikke var sammenheng mellom arbeidsplassen og den alvorlige nervesykdommen.

Statoil sender denne i retur til medisinerne.

Selskapet mener det ikke var en ren MS-undersøkelse, og at det heller ikke var Statoils oppgave å stille en diagnose da turbinarbeiderne meldte inn mulige arbeidsrelaterte sykdommer. Selskapet satte ingen kriterier for arbeidet med å stille en diagnose.

- Det var en uavhengig vurdering av symptomene, og diagnosen ble gjort av det offentlige helsevesen. Nyland og Langård sto helt fritt i sin utredning. Den nevrologiske ekspertisen fastslo tidlig at dette dreide seg om diagnosen MS for to, og mulig MS for den tredje. Den samme faglige ekspertisen fant ingen sannsynlig sammenheng med arbeidsplassen og diagnosen, sier informasjonssjef Geir Gjervan.

Langård og Nyland var aldri klar over at det var seks turbinarbeidere på Statfjord A som hadde symptomer på nerveskade, slik Dagbladet.no skrev i går, men bare fire som ble plukket ut til undersøkelse.

- Nei, det er nye opplysninger for meg. Jeg kjente bare til de fire, sier Langård.

- Nei, jeg kan ikke huske at vi ble gjort oppmerksom på at det var flere enn de fire som hadde fått symptomer, sier professor Harald Nyland til Dagbladet.no.

Medisinprofessorene mener saken burde blitt grundigere undersøkt på 90-tallet, men vedgår at de ikke var pådrivere for å få dette til.

Stanset granskingen av giftgåten

- Saken burde vært fulgt opp av forskere den gangen, men selv var jeg svært overarbeidet på den tiden, sier Sverre Langård.

Nyland har en liknende forklaring.

- Vi fulgte opp pasientene i undersøkelsen utover 90-tallet. Men vi har ikke vært aktive overfor Statoil for å få penger til videre undersøkelser. På den tiden hadde vi ikke kapasitet til å gå inn i denne saken slik vi burde ha gjort, sier Nyland.

Hemmeligstemplet notat

Dagbladet.no har fått tilgang til et hemmeligstemplet notat fra 26. mai 1992, hvor daværende bedriftslege Dag Mokleiv i klartekst skriver hva Statoil forventer å få ut av undersøkelsen av de fire syke turbinarbeiderne:

«Det er derfor under utarbeidelse en undersøkelsesprotokoll som forhåpentligvis i løpet av året vil vise med stor sikkerhet at forekomsten er statistisk en tilfeldighet.»

I et påfølgende brev til tre plattformsjefer på Statfjord-feltet, samt feltsjefen, påpeker Mokleiv behovet for å tone ned saken som «hele feltet spekulerer på og diskuterer»:

«I løpet av de siste 6-7 årene har det i avdelingens turbingruppe blitt registrert 3 tilfeller hvor personer har hatt symptomer på mulig samme alvorlige lidelse», skriver bedriftslegen i brevet som ble slått opp på tavler og i heiser på Statfjord.

Statoil påsto altså overfor egne ansatte at antallet syke var tre, til tross for at de hadde mottatt informasjon om at hele seks turbinarbeidere hadde blitt syke.

Statoil valgte også å trekke følgende konklusjon i brevet som ble skrevet før noen form for undersøkelse var igangsatt:

«Som det skulle fremgå av opplysningene ovenfor, er det liten sannsynlighet for at de tre tilfellene på Statfjord A har noen sammenheng med arbeidsmiljøet.»

Statoil konkluderte i egen «sluttrapport»

25. oktober 1992 leverte professor Sverre Langård sitt «Foreløpig notat» hvor han peker på at det er liten sannsynlighet for sammenheng mellom de syke arbeidernes symptomer og eksponeringen, men anbefaler videre undersøkelser.

- Det var ikke en dyptpløyende undersøkelse og den ble aldri fullført, sier professor Sverre Langård til Dagbladet.no.

- Den medisinske ekspertise med Langård og Nyland konkluderte i 1992, 1993 og 1994 med at det ikke er etablert en sannsynlig sammenheng mellom arbeidsmiljøet på Statfjord A og diagnosen MS. Ekspertene på området konkluderte med at det ikke var hensiktsmessig å gå videre med undersøkelsene fordi det ikke var etablert noen form for sannsynlighet, sier informasjonssjef Geir Gjervan i Statoil.

Det kan synes som om Statoil hadde hastverk med å roe gemyttene rundt MS-saken. Bedriften ventet ikke en gang på at rapporten fra Harald Nyland på Haukeland forelå, før Statoil egenhendig ga ut «Sluttrapport MS-undersøkelse», 2. november 1993, signert tidligere bedriftslege Dag Mokleiv:

«Jeg har imidlertid ikke funnet holdepunkter for at de antatte arbeidsmiljøpåvirkningene man har som turbintekniker på Statfjord A skal kunne gi de registrerte symptomer/sykdommer», skrev Mokleiv og konkluderte:

«Jeg håper derfor med dette at saken er tilfredsstillende belyst og betrakter denne nå som avsluttet.»

- Jeg er ikke arbeidsmedisiner og hadde ikke kompetanse til å trekke slike konklusjoner. Derfor rådførte jeg med legene Langård og Nyland, framholder Mokleiv overfor Dagbladet.no.

Ifølge Statoil forklarer bruken av tittelen «Sluttrapport MS-undersøkelse» med at brevet var et tilsvar på et internt notat til bedriftslegen datert 5. oktober 1993, hvor sluttrapporten blir etterlyst. Selskapet gir imidlertid ingen forklaring på hvorfor bedriftslegen i denne «sluttrapporten» konkluderer med at saken er avsluttet fra Statoils side.

- Tilrådet videre undersøkelser

Statoil viser til et møte med Nyland og Langård 3. november 1992 som «lå til grunn for at prosjektet ble avsluttet». Sverre Langård avviser på det sterkeste at han rådet Statoil til å avslutte prosjektet.

- Jeg har ikke notatene mine fra dette møtet tilgjengelig, men kan med 99 prosent sikkerhet si at jeg på dette møtet heller tilrådet videre undersøkelser, sier Langård til Dagbladet.no.

Heller ikke Harald Nyland vil ha på seg at han var med i beslutningsprosessen og rådet Statoil til å avslutte prosjektet.

- Nei, det gjorde jeg nok ikke, fastslår Nyland.

- Fagmiljøene gjorde en oppummering av undersøkelsene i møtet 3. november 1992. I Langårds personlige notater fra møtet, skriver han at Nyland var kategorisk på at det ikke var sannsynlig at miljøet kunne ha spilt noen rolle i det hele tatt for utviklingen av sykdommen MS, sier informasjonssjef Geir Gjervan i Statoil.

Ba Langård forandre sin rapport

Dagbladet.no har flere interne dokumenter som viser at de skadde turbinarbeiderne slett ikke slo seg til ro med Statoils egen sluttrapport.

Særlig Harry Stiegler Brevik bombarderte Statoil med stadige kritiske henvendelser.

Oljeselskapet klarte ikke å legge «den avsluttede saken» død og hadde behov for drahjelp.

Bedriftslege Jens Smith-Sivertsen henvendte seg til professor Sverre Langård 2. november 1995:

«Dersom du sitter på saksopplysninger som ikke fremgår av ditt foreløpige notat av 25.10.92, ber vi om at både Brevik og vi blir kjent med dette. Hvis ikke vil vi foreslå at du endrer tittelen på dokumentet fra «Foreløpig notat» til «Endelig rapport».

Langård imøtekom aldri dette ønsket.

- Man endrer jo aldri en foreløpig rapport til en sluttrapport. Det er helt utenkelig, sier Langård.

Det skulle gå helt fram til 1998 før Harry Brevik mottok skriftlig bevis for det han hadde mistenkt hele tida: Langård og Nyland ble ikke gitt anledning til å komme til bunns i den såkalte MS-saken.

Dette går klart fram av brevet Langård sendte Harry Brevik, 10. desember 1998:

«Det er for øvrig riktig, som De antyder, at jeg aldri fullførte noen rapport vedr. Dem og de andre pasientene som var med i den foreløpige undersøkelsen i 1992. Vi ble aldri anmodet om å utarbeide en slik felles sluttrapport som vi hadde forutsatt skulle gjøres. Min rapport om Dem ble derfor aldri fullført. Det ble derfor heller aldri trukket noen samordnet konklusjon vedr. eventuell sammenheng mellom eksponering på plattformen og Deres sykdom.»

- Ingen føringer

Statoil mener all viraken rundt den såkalte MS-saken skyldes dårlig saksbehandling fra selskapets side, men avviser blankt at de har hatt skjulte motiver.

- Når vi som ikke behandlet saken den gang nå leser sakspapirene snart 15 år etter at den startet, så ser jeg at man ut i fra enkelte av formuleringene i sakspapirene kan få en oppfatning av bakenforliggende motiver. Men jeg vet at det ikke har vært føringer fra Statoil i denne saken sier, HMS-direktør og sjeflege i Statoil, Aud Nistov til Dagbladet.no.

Selskapet mener utredningen kom til et punkt hvor det ble vurdert som lite tjenelig å gå videre. Man så det ikke som mulig å finne en sammenheng mellom eksponeringen og arbeidernes symptomer.

Har du opplysninger om arbeidsforhold på turbiner offshore, skriv mail direkte til journalist Asle Hansen.

SJEFLEGE: Helsedirektør Aud Nistov i Statoil.
MS-EKSPERT: Professor Harald Nyland mener i dag at turbinarbeiderne på Statford A kan ha fått nerveskader av arveidsmiljøet. Her fotografert mens han undersøker en nordsjødykker i 1990.
PROFESSOR: Professor og arbeidsmedisiner Sverre Langård benekter at han rådet Statoil til å legge MS-saken død.
SKADD FOR LIVET: Harry Stiegler Brevik mener helsa ble ødelagt av jobben på Statfjord A.
BLE SYK: Turbinarbeider Andrzej Boniukiewicz fikk symptomer på alvorlig nerveskade.