Står nakne for verden

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Burmas generaler kler seg nakne foran en hel verden, og viser fram sine aller verste sider når de nekter utenlandske hjelpearbeidere inn i det katastrofeherjede landet. Generalene følger sine totalitære instinkter som forteller dem at det er viktigere å redde skinnet enn å redde tusener av menneskeliv. For utenlandske hjelpearbeidere i Burma betyr at den halvannen million mennesker som er hardest rammet av syklonen som angrep for ei uke siden får et innblikk i en annen verden enn generalenes.

Det de ville fått se var en hær av mennesker som ville dem godt, og som sammen med for eksempel landets munker – som er Burmas eneste sivile

organisasjon – ville hjulpet til med å dele ut mat, vann, telt, og gitt medisinsk hjelp til dem som sårt trenger det. De ville hatt ressurser til å ta seg inn i flomrammede områder der veltede trær og oversvømmelse fortsatt hindrer den lille hjelpen generalene så langt har tillatt å komme fram.

I stedet ser folk nå et velkjent syn. Handlingslammede byråkrater rammet av alle totalitære strukturers fremste instinkt når katastrofer skjer, frykten for å ta initiativ, frykten for å gjøre noe ledelsen på et eller annet tidspunkt vil mene var galt. Det vi nå ser er at kontroll er viktigere enn handling for militærjuntaen som har styrt med jernhånd siden 1962.

Myndighetene hindrer aktivt innsyn i katastrofens omfang. De siste tallene på døde og savnede kom tirsdag og er åpenbart for lave. De viste litt over 22 000 døde og 41 000 savnede. Diplomater mener at så mange som 100 000 kan dø. I så fall har katastrofen i Burma dimensjoner som da tsunamien rammet Asia i 2004, og 230 000 mennesker døde. Men det er en vesentlig forskjell. Da gjorde lokale myndigheter alt de kunne for å legge til rette for effektiv katastrofehjelp. I Burma gjør generalene alt de kan for å sabotere den.