CO2-UTSLIPP:  FNs klimarapport slår fast at vi må over på lavkarbonløsninger, altså gå fra kull til for eksempel vindenergi eller atomkraft. Dette bildet er tatt fra det kulldrevne kraftverket Neurath i Garzweiler, Tyskland. Foto: Patrik Stollarz / AFP Photo / NTB Scanpix
CO2-UTSLIPP: FNs klimarapport slår fast at vi må over på lavkarbonløsninger, altså gå fra kull til for eksempel vindenergi eller atomkraft. Dette bildet er tatt fra det kulldrevne kraftverket Neurath i Garzweiler, Tyskland. Foto: Patrik Stollarz / AFP Photo / NTB ScanpixVis mer

Står overfor enorme utfordringer: Dette er de fem største klimakrisene

FNs klimapanel maler et dystert bilde i ny klimarapport.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): FNs klimapanels (IPCC) rapporter på global oppvarming er den mest omfattende vitenskapelige vurderingen av klimaendringer vi noen gang har hatt.

I dag kom den siste delen av FNs femte store hovedrapport.

- Rapporten viser at vi har veldig lite å gå på, at det er alvorlig og at vi har lite tid på oss. Når du legger sammen bitene fra delrapportene, framstår bildet som enda mer alvorlig, sier forskningsleder Jan S. Fuglestvedt i CICERO, som har vært med og skrive FN-rapporten. 

FORSVINNER I HAVET:  Her er presidenten i Kiribati, Anote Tong, på besøk ved Nordenskioldbreen i Svalbard. Stillehavsøya Kiribati kan bli slukt av havet, hvis havnivået fortsetter å stige. På Svalbard-besøk så presidenten virkningene av issmelting. FNs ferske klimarapport advarer mot menneskeskapte klimaendringer, som blant annet fører til smelting av isbreer og havis i Arktis. Foto: Christian Aslund / Greenpeace International / AP Photo / NTB Scanpix
FORSVINNER I HAVET: Her er presidenten i Kiribati, Anote Tong, på besøk ved Nordenskioldbreen i Svalbard. Stillehavsøya Kiribati kan bli slukt av havet, hvis havnivået fortsetter å stige. På Svalbard-besøk så presidenten virkningene av issmelting. FNs ferske klimarapport advarer mot menneskeskapte klimaendringer, som blant annet fører til smelting av isbreer og havis i Arktis. Foto: Christian Aslund / Greenpeace International / AP Photo / NTB Scanpix Vis mer

Han sier klimaendringer vil ha omfattende påvirkning på hvordan vi lever i tida framover.

Klimaforskeren peker ut fem store kriser i dagens klimasituasjon, basert på den ferske FN-rapporten.

1. Å få folk til å forstå alvoret i situasjonen:
Det enkleste og vanskeligste først: Folk må skjønne alvoret, mener Fuglestvedt.

FNs klimapanel slår fast at klimaendringer allerede har hatt store konsekvenser for natur og samfunn.

TØRKE:  Hvis temperaturen på jorda stiger ytteligere, står kystområder i fare for stigende havnivå, ifølge FNs ferske klimarapport. Men også i innlandet kan det får alvorlige konsekvenser, som tørke, hete, stormer, ekstremnedbør og flom. Dette bildet viser en bonde i Malawi under en tørkeperiode i 2005 Foro: Gianluigi Guerxia / AFP Photo / NTB Scanpix
TØRKE: Hvis temperaturen på jorda stiger ytteligere, står kystområder i fare for stigende havnivå, ifølge FNs ferske klimarapport. Men også i innlandet kan det får alvorlige konsekvenser, som tørke, hete, stormer, ekstremnedbør og flom. Dette bildet viser en bonde i Malawi under en tørkeperiode i 2005 Foro: Gianluigi Guerxia / AFP Photo / NTB Scanpix Vis mer

- Folk må forstå at vi har forstyrret klimasystemet alvorlig allerede og at vi er på en bane som vil forstyrre det svært alvorlig. De høye utslippene vil medføre store konsekvenser for mennesker, samfunn, jordbruk og hvordan vi lever, sier Fuglestvedt.

Klimaendringene er menneskeskapte og den globale oppvarmingen vil få alvorlige konsekvenser i framtida om vi ikke handler nå, påpeker FNs klimarapport.

Artikkelen fortsetter under annonsen

2. Å skifte til et annet energisystem
Utslippene av klimagasser har aldri vært høyere. Det er 800 000 år siden vi finner et like høyt nivå av karbondioksid (CO2), metan og lystgass i atmosfæren.

- Forskerne er så sikre som en forsker kan bli på at det er våre utslipp som driver temperaturøkningen, og det er bare mennesker som kan løse problemet. Utslippspila må snus, og den må snus raskt, skriver miljødirektør Ellen Hambro i en pressemelding.

Utslippene må kuttes mye og raskt. Den ferske klimarapporten sier at verden må gå bort fra kull og over på et lavkarbonsystem.

- Det er et politisk spørsmål hvilke alternativ vi skal velge, men rapporten lister opp solenergi, vindenergi, biomasseenergi, karbonfangst og kjernekraft som mulige lavkarbonløsninger, sier Fuglestvedt til Dagbladet.
 
3. Å tilpasse oss klimaendringene:
Noe er allerede tapt. For klimarapporten slår fast at vi allerede har fått irreversible klimaendringer på jorda.

Og utslippene av klimagasser har blant annet bidratt til smelting av isbreer og havis i Arktis. Havet har steget med 19 centimeter i gjennomsnitt og har blitt surere og varmere. Utviklingen er alvorlig, mener FNs klimapanel.

Spørsmålet er hvordan vi skal tilpasse oss disse endringene. Hvis tusenvis drives på flukt på grunn av tørke eller ekstremvær - hva da? Eller allerede nå, når motorveier skal bygges og nye oljefelt oppdages.

- Uansett hvor mye vi nå reduserer utslippene, så må vi tilpasse oss. Gjør vi endringer tidlig, så må vi tilpasse oss mindre, sier Fuglestvedt.

Utslippene må ned, fort, så vi får endringer vi klarer å tilpasse oss til, sier FN-rapporten.

- Heretter må alle planer være klimaplaner. Hver transportåre og hvert bygg som bygges, kan bli en belastning eller en løsning. Hver investering vi gjør, gir oss en klimakostnad eller en klimagevinst i mange tiår framover, skriver Hambro i Miljødirektoratet i pressemeldingen.
 
4. Å få til et internasjonalt samarbeid
- Løsningene er mange og tillater fortsatt økonomisk og menneskelig utvikling. Alt vi trenger, er vilje til å forandre oss, sa lederen for FNS klimapanel Rajendra Pachauri da rapporten ble lagt fram i dag.

Og det er nettopp der det har svikta tidligere. Fuglestvedt i CICERO sier en globalt koordinert klimapolitikk er en av de aller største utfordringene i klimakrisa.

- At vi må jobbe sammen for å skifte spor, er et av de største poengene i rapporten. Hvis alle bare tenker på seg selv, så vil vi ikke få noen løsning. Dette er et felles problem, sier Fuglestvedt.  

EU-lederne ble i oktober enige om nye klimamål og i neste måned skal klimaforhandlingene fortsette i Peru. Til neste år i Paris. Men uenigheten om hvor og hvor mye utslippene skal reduseres, raser fortsatt.
 
For hva er rettferdige kutt? Spørsmålet er om utviklingsland skal få slippe ut den samme mengden klimagasser som industriland har gjort mens de har bygd seg opp.

- Hvor det skal reduseres, er et politisk spørsmål. Industrilandene er jo skyld i dette, men store utslipp foregår nå i land i vekst, sier Fuglestvedt.
 
5. Å holde oss innenfor karbonbudsjettet Den globale gjennomsnittstemperaturen har allerede økt med 0,85 grader siden den industrielle revolusjon. FN-landene har satt to graders temperaturøkning som en maksgrense. Går vi over det, kan konsekvensene bli alvorlige og ukontrollerbare.

- Det går i helt feil vei i forhold til togradersmålet. Skal vi nå det, må vi skifte spor med en gang. Da må vi la mye av reservene av fossil energi ligge, sier Fuglestvedt. 

Den ferske FN-rapporten viser at vi har 25 til 30 år igjen med dagens høye utslippsnivå, før vi når togradersmålet. De kaller dette karbonbudsjettet. Og verdens reserver av fossil energi, som oljen i Nordsjøen er en del av, er fire til sju ganger så høye som budsjettet kan tåle.

- Klimapanelet sier at prisen for å nå togradersmålet er temmelig beskjeden om verden reagerer kjapt, men det er svært kostbart og farlig å vente, skriver direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

VIRKNINGEN AV HØYE UTSLIPP:  Figuren viser antatt utvikling i global gjennomsnittlig overflatetemperatur (medianen). Den røde linjen viser en utslippsbane i tråd med en framtid hvor ingen flere politiske tiltak blir satt i gang for å redusere utslippene av klimagasser.  Den blå linjen viser en utslippsbane som krever ambisiøse utslippsreduksjoner over tid. Følger vi denne banen har vi mer enn 66 prosent sannsynlighet for å nå togradersmålet. Kilde: Miljødirektoratet
VIRKNINGEN AV HØYE UTSLIPP: Figuren viser antatt utvikling i global gjennomsnittlig overflatetemperatur (medianen). Den røde linjen viser en utslippsbane i tråd med en framtid hvor ingen flere politiske tiltak blir satt i gang for å redusere utslippene av klimagasser. Den blå linjen viser en utslippsbane som krever ambisiøse utslippsreduksjoner over tid. Følger vi denne banen har vi mer enn 66 prosent sannsynlighet for å nå togradersmålet. Kilde: Miljødirektoratet Vis mer