Står på for å komme inn på tinget

Tirsdag blir Rune Gerhardsens politiske framtid avgjort. Da skal Oslo Arbeiderparti avgjøre om de vil ha den omstridte, profilerte og ofte nytenkende politikeren inn på Stortinget - hvor han «vil være på hvileløs jakt etter rettferdighet».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Rettferdighet er et spennende og underkommunisert politisk begrep, sier 54-åringen.

Men først må «Rune G» tirsdag bli nominert på en noenlunde sikker femteplass på Ap-lista. Men han må slåss for plassen, for sterke krefter med den lokale LO-leder Kleiv Fiskvik i spissen, bekjemper Gerhardsen med nebb og klør.

- Jeg har sjelden ment så mye med å stille som kandidat. Og når jeg stiller opp, vil jeg stå løpet helt ut. Jeg ville kanskje vurdert det annerledes dersom jeg ikke hadde fått så mange støtteerklæringer fra mange hold. Jeg tolker det som om mange ønsker min tydelighet og synlighet i politikken, sier Gerhardsen.

- Betyr det at det kommer en strøm av nye kontroversielle utspill fra deg?

- Utspill er gjennomtenkt og planlagt. Jeg tenker mer på å bidra til å reise en del prinsipielt viktige debatter. Og at de må føres direkte mellom politikere og befolkning.

- Altså utenom partiapparatet?

- Nei, ikke nødvendigvis. Men flere bør tenke høyt, lansere tanker og ideer, selv om de ikke alltid er forankret i langvarige interne prosesser. Det vil gi spennende diskusjoner og engasjement: Ingenting skapes uten konflikter.

Sier Gerhardsen. Som ble hudflettet av sine egne for flere kontroversielle utspill på begynnelsen av 1990-tallet - utspill som seinere er blitt praktisk politikk.

Nye utspill

- Hva slags debatter vil du dra i gang?

- Hvis jeg får plass på Stortinget, vil jeg være på hvileløs jakt etter rettferdighet, sier Gerhardsen. Og bruker lederlønninger som eksempel - også fordi «det er overraskende lite politisk kraft i denne debatten».

- Det finnes rettferdige lønnsforskjeller, men ingen fortjener 100 ganger mer enn andre. Det å alminneliggjøre en diskusjon om sjefens lønn, ville være bra: Fortjener han dobbelt så høy lønn som gutta på gølvet? Tre ganger så høy, fem ganger? Svaret vil dreie debatten bort fra misunnelse til spørsmålet om hva som er rettferdig.

- Sett på en annen måte: En rettferdig fordeling av morsomme og gode opplevelser skal ikke være avhengig av inntekt. Spørsmålet er hva som er en god opplevelse, og hvordan samfunnet legger forholdene til rette for at flest mulig skal få det. Det betyr samfunnet må preges av samspill - ikke minst mellom det private og det offentlige - der det offentlige tilrettelegger og det private i mye større grad gjennomfører tiltak for å gi gode opplevelser.

Eldre-OBOS

- Det kan for eksempel være konstruktivt å tenke seg et slags «Eldre-OBOS» hvor det offentlige tilrettelegger tjenestene, mens private - OBOS er jo et privatforetak - gjennomfører. De fleste eldres problem er jo å få praktisk hjelp.

Sier Gerhardsen og peker også på at utjamningspolitikk hittil har dreid seg om lønnsutjamning, mens det burde dreie seg om en rettferdig tjenesteutjamning: Å tilfredsstille alles behov for gode helse-, skole-, transport- og omsorgstjenester.

- Kjempeproblemer

- Alle kan se at vi har kjempeproblemer på disse områdene. Det må føre til vi som politikere må følge en plan, en langsiktig plan, hvor vi klart sier hva vi prioriterer først: For eksempel at vi først tar et kjempeløft for skole- og omsorgssektoren, før vi går løs på neste utfordring. Poenget er at folk må se resultater... på en måte blir det å ta elementer fra rasjoneringsperioden etter krigen, hvor vi rasjonerte indrefilet og biler, til fordel for byggematerialer, sier han.

Gerhardsen tror at det slik kan skapes visjoner gjennom langsiktighet og ikke-materielle mål.

  • Mindretallet vil ha Gerhardsen på femteplass og Bøe på sjuende plass. Ap har seks representanter på Stortinget i dag.
<B>STORTINGSMANN?:</B> Støtteerklæringene varmer og inspirerer Rune Gerhardsen til å stå på for fullt for å komme inn på Stortinget neste høst.