Starter bergingen av Kursk

Det norske dykkerskipet «Mayo» ankom i dag stedet i Barentshavet der 118 russiske sjømenn mistet livet i fjor om bord i atomubåten «Kursk».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dykkere skal senere på dagen gå ned for å inspisere vraket, melder nyhetsbyrået Itar-Tass.

En ukes tid etter at «Kursk» forliste 12. august i fjor, avla Russlands president Vladimir Putin et løfte han kan komme til å angre på. Han lovet de etterlatte etter ulykken at atomubåten skulle heves. Hevingen er risikabel, og løftet kan bli politisk risikabelt for Putin.

Det har ikke manglet på advarsler fra eksperter og miljøaktivister, som Bellona, rundt atomubåtens eksplosive forpart. Baugen var fullastet med 18 torpedoer og 24 krysserraketter da den revnet i en eksplosjon som forårsaket forliset.

Innrømmer faren

Russland erkjenner nå hvilken baugen innebærer. Planen er derfor først å kutte av baugen før man hever resten av den 20.000 tonn t unge skroget. Operasjonssjefene har gjentatte ganger måtte forsikre offentligheten om at dette er trygt.

- Jeg er sikker på baugens sikkerhet, sier Igor Spasskij, som leder militærorganisasjonen som tegnet «Kursk». Mindre betryggende er ordene til marinekommandant Vladimir Kurojedov:

- Alt er mulig når vi har å gjøre med en atomubåt fullastet med torpedoer.

Bellona advarer

Bellona er bekymret for hvordan den første delen av operasjonen kommer til å gå.

- Til og med den første delen av operasjonen har svakheter. Vi anslår at det er rundt sju tonn eksplosiver i baugen, og en ny eksplosjon kan finne sted når de forsøker å sage den av. Det kan skade atomreaktorene, sier Bellona-talsmann Igor Kadrik til den engelske avisa The Guardian. En tilsvarende operasjon er aldri blitt utført tidligere.

Norske myndigheter har gjentatte ganger spurt Moskva hva som er nødplanen hvis atomreaktorene om bord ødelegges under operasjonen, uten å få svar.

Været avgjør

Den største risikofaktoren er været. Mange frykter storm når «Kursk» skal heves i midten av september.

- Vi har langtidsvarsler, og venter ingen større stormer rundt den tiden, var marinekommandant Mikhail Barskovs svar på spørsmålet.

Meningsmålinger viser at russerne i stadig større grad er engstelige for hvordan hevingen kommer til å gå. Russerne har samme tradisjon som nordmenn og andre sjøfartsnasjoner og er blitt mer og mer negative til å heve ubåten. Sjømenn som omkommer på havet skal hvile der de er sammen med sine kamerater.

I forrige uke tok en fjernsynsjournalist seg friheten å spørre om ikke de 745 millioner kronene operasjonen koster, kunne vært bedre anvendt hvis de ble gitt til de etterlatte.

(NTB)