Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Starter krisetelefon for innvandrere

I høst startes Norges første telefontjeneste for innvandrere med psykiske problemer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): - Det er et skrikende behov for denne tjenesten, og det er utrolig viktig at vi nå får den på plass, sier Ann-Kristin Fiskerud.

Hun er leder for Mental Helse Akershus, der telefonen vil være basert. Til å begynne med skal telefonen være bemannet to kvelder og en dag i uka.

- På sikt er planen oftere bemanning. Vi ønsker også å ha tilbud på flere språk, sier Fiskerud.

Mental helses hjelpetelefon mottar rundt 50 000 henvendelser i året. Men konsulentene snakker bare norsk og engelsk.

- Flerkulturelle jenter som har et forestående tvangsekteskap, skal ha et sted å ringe til, og de skal kunne snakke morsmålet sitt. Enten man liker det eller ikke: Et slikt tilbud må vi bare ha.

Innsamlingsaksjon

Gjennom organisasjonen PsychAid har psykologistudenter i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø samlet inn 380 000 kroner til telefonen. Lisa Tønne, Marco Elsafadi, Lavleen Kaur og Noman Mubashir fronter aksjonen.

- I Norge er psykiske problemer i ferd med å bli stuerent. Det er det ikke i alle andre kulturer. Mange flerkulturelle er oppvokst med en æreskodeks som sier at psykiske problemer er tabu, sier Lisa Tønne.

TABU: I mange kulturer er psykiske problemer tabu, sier Lisa Tønne (foran). Her sammen med Marco Elsafadi og Lavleen Kaur, som også støtter opp om aksjonen. Foto: Paal Uvaag Espeland
TABU: I mange kulturer er psykiske problemer tabu, sier Lisa Tønne (foran). Her sammen med Marco Elsafadi og Lavleen Kaur, som også støtter opp om aksjonen. Foto: Paal Uvaag Espeland Vis mer

Hun mener det er kjempeviktig at konsulentene ved hjelpetelefonen snakker flere språk.

- Hvis du skal forklare et problem på et språk du ikke behersker, føler du deg dum, sier hun.

Hoppet tau

Utfordringene knyttet til integrering av flerkulturelle er mange og sammensatte. Ved siden av å spille basketball på profesjonelt nivå, driver Marco Elsafadi forebyggende ungdomsarbeid gjennom stiftelsen New Page. Han kom til Norge som palestinsk flykning da han var ti år gammel.

- Jeg var forvirret. Det som hjalp meg i gang, var noe så enkelt som at to naboer tilfeldigvis banket på døra vår og spurte om jeg ville hoppe tau.

Men når det forebyggingende arbeidet ikke fungerer, eksisterer eller strekker til, mener han det er utrolig viktig at det finnes et telefontilbud med konsulenter som behersker ens eget språk.

- Jeg har selv opplevd hvordan en samtale kan løsne på ting. Det betyr mye å vite at det finnes en person du kan snakke med.

Vanskelig tilpasning

Ragnhild Dybdahl er psykolog og undervisningsleder ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse.

- Flerkulturelle har ofte et annet forhold til psykiske lidelser eller hjelpetjenestene. Mange har vanskeligheter med å finne fram i det norske hjelpeapparatet, flere har opplevd tap og preges av traumer, og i tillegg må flyktninger tilpasse seg et liv i eksil.

I tillegg kan livet i Norge for mange innebære dårlig nettverk, ensomhet, arbeidsledighet eller mangel på meningsfulle oppgaver, sier Dybdahl.

Hun har jobberfaring fra Norsk Folkehjelp og har jobbet mye med blant annet asylsøkere i Norge.

- Dette er ekstremt viktige faktorer for psykisk helse.

Hun mener mange flerkulturelle med psykiske problemer får for lite og for dårlig hjelp.

- Ikke minst får de for lite informasjon om hvilke tilbud som finnes og for lite hjelp til å koordinere hjelpen. Dette gjelder for eksempel asylsøkere som får opphold og blir bosatt i kommunene de kommer til, sier hun.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media