Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Starter medisintesting i Norge i dag

En verdensomspennende dugnad, for å finne mulige botemidler mot viruset, starter fredag. Også norske coronapasienter kan bidra.

MEDIKAMENTER: Medisinsk ansatt ved IHU Mediterranee Infection Institute i Marseille holder opp pillebrett med Nivaquine, piller som inneholder klorokin, opg Plaqueril, piller som inneholder hydroxyklorokin. Foto: GERARD JULIEN / AFP
MEDIKAMENTER: Medisinsk ansatt ved IHU Mediterranee Infection Institute i Marseille holder opp pillebrett med Nivaquine, piller som inneholder klorokin, opg Plaqueril, piller som inneholder hydroxyklorokin. Foto: GERARD JULIEN / AFP Vis mer

Verdens helseorganisasjon (WHO) lanserer en stor klinisk studie for potensielle behandlinger av Covid-19. Fire medikamenter eller medikamentkombinasjoner som allerede brukes for andre sykdommer vil bli testet, sa WHO-leder Tedros Adhanom Ghebreyesus onsdag.

Norge er blant landene som deltar, og i praksis kan alle som blir lagt inn på sykehus med påvist coronasmitte være med i studien.

Det er medikamentene remdesivir, som brukes mot ebolaviruset, og malariamedisinen hydroxyklorokin, avledet fra klorokin, som nå skal testes mot coronaviruset i Norge.

KUR: Slik kan vaksinen, som er under utvikling, stoppe coronaviruset. Video fra AP. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. 17.03.2020. Vis mer

- Langt fra sikre

- Vi håper at vi offisielt starter i morgen. Så får vi se når vi klarer å inkludere de første pasientene. Det blir nok like etterpå, sier Anne Ma Dyrhol-Riise, seksjonsoverlege og professor ved infeksjonsavdelingen på Ullevål, og prosjektleder for studien på Ullevål.

Hun forklarer at dette er en randomisert studie der man har tre studiegrupper. Pasientene vil bli tilfeldig plukket ut til en av de to gruppene eller til en kontrollgruppe.

- Vi starter i en liten periode med to grupper. En gruppe får stoffet hydroxyklorokin (Plaquenil) og en gruppe vil få vanlig standard støttebehandling. Etter hvert vil vi inkludere en tredje gruppe som vil få medikamentet remdesivir, som hemmer SARS-Cov2 viruset.

PLAQUENIL: Et av legemidlene som norsk helsevesen skal teste mot koronaviruset er Plaquenil. Det er en malariamedisin som inneholder hydroxyklorokin.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
PLAQUENIL: Et av legemidlene som norsk helsevesen skal teste mot koronaviruset er Plaquenil. Det er en malariamedisin som inneholder hydroxyklorokin. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

- Vi er langt fra sikre på om medikamentene vil fungere på Covid-19-pasienter og dette må studeres. Effekten måler vi ved å se hvor mange som blir lagt inn på intensivavdeling, hvor mange som dør og hvor mange som blir raskere frisk og kan skrives ut fra sykehus, fortsetter hun.

Dyrhol-Riise oppfordrer pasientene til å være med i studien, og forsikrer om at de anser behandlingen for å være trygg og vil følge pasientene veldig tett.

- Hvis man ikke skulle få tilbud om behandling, men komme i kontrollgruppa, blir man også godt ivaretatt med standard støttebehandling. Så fort vi vet om det ser ut til å fungere, vil vi tilby alle behandling.

CORONAVIRUSET: Helseminister Bent Høie (H) og fungerende assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad la torsdag 26. mars fram en ny liste med råd til personer i sårbare grupper og deres pårørende. Video: Regjeringen Vis mer

Flere studier

Studien skal foregå på mange sykehus i Norge.

- Vi er de første som begynner, så vil de fleste sykehusene starte opp i løpet av en ukes tid, sier Dyrhol Riise.

I praksis betyr dette at alle voksne som legges inn på sykehus med påvist covid19 infeksjon kan inkluderes i studien.

- Vi har noen få eksklusjonskriterier, som for eksempel svangerskap. Ellers blir pasientene spurt om å delta, og må samtykke muntlig og skriftlig.

Dette er ikke den første studien på disse medikamentene. Blant annet Haukeland universitetssykehus har tidligere bekreftet at de er i gang med testingen av ebolamedisinen.

- Remdesivir har vært prøvd på slektninger av Covid-19, og hadde effekt. Men vi vet ikke hvordan det blir mot corona. Men vi har nok for å gjennomføre en bred testing, sa farmasøyt Kateřina Nezvalová-Henriksen til NRK.

- Det har vært startet opp en rekke studier, spesielt fra Kina, de fleste koordineres nå av WHO. Dermed får vi veldig fort tilgjengelige data. Viser det seg at de medikamentene som studeres har effekt, får hele det vitenskapelige miljøet beskjed, sier Dyrhol Riise.

Forskningsdugnad

- De som blir lagt inn på sykehus med coronaviruset får anledning til å være med på verdens fineste studie i regi av WHO, og en skikkelig forskningsdugnad, sier leder for Medisinsk intensivavdeling på Ullevål sykehus, Dag Jacobsen, til Dagbladet

- Da kan vi kanskje allerede tidlig i høst, avhengig av hvor mange som blir med, få vite om det er noen av disse stoffene som virker. Eller om de er farligere enn vanlig støttebehandling, fortsetter han.

I en studie utført i 1989, der legemidler mot rytmeforstyrrelser for hjertepasienter ble testet, ble resultatet overraskende.

- Man mente at studien var unødvendig, fordi det var opplagt at medisinene hadde en virkning. Studien ble likevel utført, og det viste seg at det var flere av pasientene som tok medisinen mot hjerterytmeforstyrrelse som mistet livet, enn pasienter som fikk narremedisin.

Dette var en milepæl, og den første studien som viste at narremedisin - altså ingen medisinsk behandling, ga bedre resultater.

- Og her kan vi komme i den samme situasjonen. Vi vet ikke om legemidlene som testes mot coronaviruset har effekt eller ikke.

COVID-19: Coronaviruset er til nå oftest blitt vist gjennom illustrasjoner. Nye mikroskopbilder viser hvordan viruset egentlig ser ut. Video: Faktisk.no Vis mer

Advarer mot selvmedisinering

Blant annet USAs president Donald Trump har tidligere gått ut og anbefalt bruk av hyroksyklorokin mot viruset, og sier den «kan ha enorm virkning. Muligens».

- Han mener at dette skal brukes om noen blir syke, men belegget for det er tvilsomt, sier Jacobsen.

- Hydroksyklorokin og klorokin har såkalt liten terapeutisk bredde, som betyr at det er liten forskjell mellom dosen som gir virkning - og potensielt alvorlige bivirkninger og forgiftning, forklarer han.

Også Pål Aukrust, overlege ved Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus, har advart mot selvmedisineringen, og sier behandling ikke kan baseres på «rykter», men må undersøkes vitenskapelig.

I USA er det allerede meldt om et dødsfall etter selvmedisinering med preparatet. Avdødes kone har fortalt til NBC News at mannen inntok medisin ment for akvariumfisk for å hindre coronavirus, etter å ha gjenkjent ordet «klorokin». Også i Nigeria er det rapportert om flere alvorlige forgiftninger etter selvmedisinering med klorokin.

- Dette er en potensielt farlig medisin. Den er ikke farlig når det gis som det skal i foreskrevne doser, men noen mennesker som får høy feber, tror de må ta flere tabletter, og da kan det fort går over i en alvorlig forgiftning, sier Jacobsen.

Han kjenner ikke til tilfeller i Norge der personer har blitt forgiftet etter å ha selvmedisinert seg med preparatet, men tomme apotekhyller tyder på at folk har hamstret, mener Jacobsen, som nå ønsker å advare.

ULLEVÅL: Avdelingsleder Dag Jacobsen ved Ullevål universitetssykehus. Foto: Terese Doksheim Skaug / Dagbladet
ULLEVÅL: Avdelingsleder Dag Jacobsen ved Ullevål universitetssykehus. Foto: Terese Doksheim Skaug / Dagbladet Vis mer

Testing i kontrollerte former

Dyrhol Riise forteller at foreløpige data kan tyde på at begge medikamentene kan ha effekt, men studiene har så langt vært ganske små og de har langt ifra konkludert.

- I enkelte tilfeller har pasienter behandlet seg selv, med skadelige følger. Det er derfor viktig med testing i kontrollerte former, sier hun.

Prosjektlederen fraråder å eksperimentere med medisinering selv.

- Hydroxyklorokin (Plaquenil) er et medikament som brukes til behandling av malaria og en del gikttilstander. Noen kan ha dette liggende. Vi vet ikke godt nok hvordan dette vil fungere eller om det noen ganger kan være skadelig ved Covid-infeksjon.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!