Jevgenij Prigozjin, sjef for den beryktede leiesoldatgruppa Wagner, hevder torsdag morgen at styrkene hans nå trekker seg tilbake fra Bakhmut.
Det melder han selv på sin Telegram-baserte pressetjeneste, der han også har publisert en video.
Tilbaketrekningen skal være fullført 1. juni, melder Prigozjin, som videre hevder at posisjonene gis over til de regulære russiske militærstyrkene.
- Ingen troverdighet
Pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug stiller seg tvilende til Prigozjins uttalelser om tilbaketrekning.
- Prigozjin har igjen og igjen vist seg å være et menneske uten noen form for troverdighet - uavhengig av hva han uttaler seg om. Det er viktig å huske på at det han sier sjeldent har rot i virkeligheten, sier han til Dagbladet.
Han mener tilbaketrekningen må bekreftes fra flere hold, før man trekker noen konklusjoner.
- Det er vanskelig å si hva de gjør og ikke gjør. Det Prigozjin sier har ikke noe verdi i seg selv, og det har foreløpig ikke kommet noen indikasjoner eller bekreftelse fra mer troverdige og uavhengige kilder.
Dalhaug mener russerne fremdeles vil ha en betydelig tilstedeværelse i byen.
- En eventuell tilbaketrekning skyldes at Wagner-gruppa ikke lenger har kapasitet til å føre striden videre i Bakhmut. Militært kalles dette «avløsning i fremste linje», og innebærer at soldatene trekkes tilbake mens en annen avdeling overtar posisjonene. I dette tilfellet vil det være russiske regulære styrker som tar over postene til Wagner-soldatene.
Hovedlærer i etterretning ved Stabsskolen, Tom Røseth, tror også at Wagner-gruppa nå trekker seg tilbake for å hvile og omgruppere seg.
- Jeg tror ikke noe på at Wagner-gruppa trekker seg helt ut av Ukraina. De kommer til å ta en hvil, før de omgruppere seg og eventuelt tae et nytt oppdrag, sier han til Dagbladet TV.
Han fortsetter:
- Det er gjennom krigen i Ukraina at Prigozjin har fått den rollen han har i dag, som gjør at han kan utfordrer politikere og forsvarsledelsen i Moskva. Det er mulig at Wagner-gruppa går til andre land fremover, men det vil ikke Prigozjin gjøre. Han vil heller få mer av den regulære hæren under Wagner, enn at Wagner skal være under den regulære hæren. Her er det en økende grad av konflikt mellom Prigozjin og forsvarsledelsen.
Over 20 000 drepte
Prigozjin har sagt at han rekrutterte over 50 000 fanger til å kjempe for Wagner i Ukraina og at rundt 20 prosent av dem nå har blitt drept i de harde kampene.
Nå hevder han at hele 20 000 Wagner-soldater har til sammen måttet bøte med livet for å erobre byen, eller nærmere sagt grushaugen som er igjen av den.
Det fortalte Prigozjin den russiske politiske strategen Konstantin Dolgov i et videointervju som ble lagt ut på Telegram-kanalen hans onsdag.
Tallet sto i sterk kontrast til Moskvas påstander om at de har mistet litt over 6000 soldater i krigen, og er høyere enn det offisielle anslaget på de sovjetiske tapene i Afghanistan-krigen, som var på 15 000 soldater mellom 1979 og 1989.
Slaget om Bakhmut: - Overrasket
- Ingen strategisk betydning
Wagner-gruppa har ledet den russiske innsatsen i den ukrainske byen Bakhmut i Donetsk fylke. Byen har den siste tida vært episenter for kamphandlingene i Ukraina.
Det har den siste tida kommet flere motstridende beskjeder fra russisk og ukrainsk hold om hva status i byen er.
Russland har hevdet seier i byen, mens Ukraina fastholder at dette ikke er tilfelle. Likevel har Kyiv ikke meldt om angrep i Bakhmut denne uka, for første gang siden desember.
Den anerkjente tankesmia ISW mener dette kan tyde på at russerne har festet grepet om byen.
Eksperter har lenge satt store spørsmålstegn ved Russlands langvarige offensiv mot byen.
- Bakhmut har egentlig ingen strategisk betydning. Jeg er ganske sikker på at heller ikke den russiske forsvarsledelsen har sett den store betydningen av dette, sier Arne Bård Dalhaug til Dagbladet.
