Han sov dårlig og han spiste lite. 21-åringen var selv blitt oppslukt, og nå følte han seg kallet.

På litt over ett år hadde bærumsgutten gått gjennom en forvandling. For hans nærmeste framsto det som en av mange faser. For ham selv var det langt fra flyktig.

Da Philip Manshaus lastet ned og leste manifestet til den høyreekstreme terroristen Brenton Tarrant 2. august 2019, bestemte han seg.

Ti dager seinere skjøt og drepte Manshaus sin yngre søster, Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, før han tok seg til Al Noor-moskeen i Bærum med et mål om å drepe så mange muslimer som mulig.

For Manshaus’ nærmeste kom angrepet tilsynelatende ut av intet. For dem som så Manshaus uten fortidas forvrengende briller, var sjokket mindre. Én hadde til og med varslet PST om bærumsgutten.

- Tegnene var egentlig ganske tydelig, men det er viktig å påpeke at det er lett å være etterpåklok, sier Jacob Ravndal, forsker ved Senter for ekstremismeforskning (C-Rex) ved Universitetet i Oslo.

Se opp for dette

Ravndal er en av Norges fremste ekstremismeforskere, og har de siste åra forsket grundig på høyreekstremisme i Norge. Han var også medlem av kommisjonen som evaluerte PSTs og politiets håndtering av Manshaus’ terrorangrep.