Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Startskudd for videre klimainnsats

Dagens klimaforlik er viktig plattform for det videre klimaarbeidet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen kom med en katastrofalt dårlig klimamelding. Det var nødvendig at opposisjonen, satt press på regjeringen. FNs klimapanel sier at økningen i utslippene stoppes i 2015 og at i 2050 må utslippene være redusert med opptil 85 prosent. Derfor er det viktig å slå fast at klimaforliket ikke representerer målstreken, men heller startskuddet for det videre arbeidet med å kutte klimagassutslippene.

Dagens klimaforlik inneholder flere gode nyheter for miljøet. Norge har hatt en stopp i utbygging av vindkraft de to siste årene. Støtteordningene har ikke utløst nye utbygginger.

Klimaforliket er årsaken til at forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater er gjenopptatt. Grønne sertifikater vil være et viktig virkemiddel for å produsere mer fornybar energi, som sikrer at målene nås, samtidig som kostnaden legges på energibruk. Først når en avtale er på plass vet vi om dette er vellykket.

Det avgjørende er om energibransjen faktisk setter i gang omfattende utbygging av fornybar energi.

Klimaforliket inneholder også økt satsning på forskning på fornybar energi og CO2-håndtering. I 2010 skal bevilgningene være på 600 millioner kroner. Vi trenger å utvikle nye teknologier, men det er også viktig å satse på kommersialisering av de teknologiene som allerede er utviklet. Et stort problem er at viktig løsninger i klimakampen ikke klarer å utkonkurrere dagens forurensende og mindre energieffektive teknlologiløsninger. Store deler av de norske utslippene har vært dekket av avgifter i snart tjue år, likevel har utslippene økt.

Dette viser at sterkere virkemidler, som tvinger fram nullutslippsløsninger må til. En økning i bensinavgiften på fem øre vil ikke utløse en introduksjon av nullutslippsbiler!

Klimaforliket har som målsetting at karbonnøytralt Norge skal bli karbonnøytralt innen 2030. Dette er 20 år tidligere enn hva regjeringen i utgangspunktet foreslo. Utslippene i Norge skal reduseres med 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020. Det viktigste er imidlertid ikke målene, men at utslippene faktisk reduseres.

For de store forurenserne i Norge inneholdt ikke klimameldingen noe varsel om nye tiltak. For oljeindustrien på norsk sokkel som står for om lag ¼ av de norske utslippene, ble det ikke varslet noe ytterligere satsing på økt bruk av ren strømforsyning fra land. Bellona mener at dette må komme på plass i den kommende stortingsmeldingen om energi som er varslet til høsten.

Forliket på Stortinget er imidlertid et skritt i riktig retning. Enighet i klimapolitikken mellom regjeringspartiene, Høyre, Venstre og KrF viser at partiene klarte å bli ferdig med konkurransen om hvem som har best klimaretorikk.

Det som blir viktig i tiden framover er at virkemidler for å redusere utslippene blir konkretisert og innført. Klimaforliket må nå fylles med innhold og gjennomføres.

image: Startskudd for videre klimainnsats
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media