OVERSATT: Boka til  Nils Petter Gleditsch ble oversatt av STASI. Bildet er fra rettssaken.  Gleditsch i vitneboksen, mens sjefsetterforsker Leif A. Lier. følger nøye med. Gleditsch ble dømt til seks måneders betinget fengsel. Foto:  Arne Pedersen/Dagbladet
OVERSATT: Boka til Nils Petter Gleditsch ble oversatt av STASI. Bildet er fra rettssaken. Gleditsch i vitneboksen, mens sjefsetterforsker Leif A. Lier. følger nøye med. Gleditsch ble dømt til seks måneders betinget fengsel. Foto: Arne Pedersen/DagbladetVis mer

Stasi oversatte norsk skandalebok

Stasi oversatte hele bruduljeboka om «Onkel Sams kaniner». Dagbladet har funnet de 250 maskinskrevne sidene i Stasi-arkivet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERLIN (Dagbladet): - Hadde de oversatt alt sammen til tysk, skratter en vantro Nils Petter Gleditsch.

Det var ham som i 1982 - sammen med Owen Wilkins - skrev den berømte boka om de amerikanske lyttestasjonene i Nord-Norge. Et halvt år tidligere var Ivar Johansen blitt tiltalt i den såkalte «Listesaken», hvor det handlet om å samle, systematisere og offentliggjøre informasjoner om vestlige etterretningsstasjoner i Norge.

- Owen Wilkins og jeg skrev først en rapport på engelsk. Vi var begge bedt om å møte som vitner i Listesaken og ville egentlig bare demonstrere hvor enkelt det var — ved hjelp av helt åpne kilder — å finne fram til disse stasjonene.

- Etterpå var det bare å stille seg opp på et offentlig sted og speide etter antenner for å danne seg en mening om hva de drev med. Vårt motiv var å vise at sovjeterne for lengst måtte ha kunnskap om de tingene Ivar Johansen hadde samlet sammen opplysninger om, erindrer Nils Petter Gleditsch.

Kaninchen
«Onkel Sam?s Kaninchen» er tittelen på den 250 sider store og tunge oversettelsen av «Onkel Sams kaniner», som kom ut på Pax Forlag i 1982 - få dager før rettssaken mot Gleditsch og Wilkins skulle starte.

- Det ble et voldsomt oppstyr og boka endte som bestselger. Men jeg tviler på at mange har lest den, for egentlig er den ganske kjedelig, bemerker Gleditsch.

- Beæret over at den østtyske etterretningstjenesten brukte så mye tid og krefter som det må ha kostet å oversette hele boka?

- Dette virker mer som utrykk for at de samlet på mye. Ved å få denne boka oversatt til tysk, har vel en eller annen i Stasi bevist at han var flittig på jobben. Et par av kapitlene må ha vært helt uvesentlige og verdiløse for dem. Men det er jo kjent at også andre etterretningstjenester heller tok for mye enn for lite, sier Nils Petter Gleditsch.

Legitimerer seg selv
Historikeren Nik Brandal ved Universitetet i Oslo gir Gleditsch rett i at mange — hvis ikke alle — etterretningstjenester holder seg med store samlinger av dokumenter.

- Det er gjennom dokumentvolum at de rettferdiggjør de enorme ressursene som staten bruker på slike aktiviteter — som for øvrig sjelden gir de ønskede virkningene, påpeker Brandal.

- Men at Stasi fikk alle de 250 sidene oversatt, kan vel også tolkes som at overvåkningspolitifolk og statsadvokater hadde et poeng, da de tiltalte Wilkins og Gleditsch for brudd på bestemmelsene om Rikets sikkerhet?

- Det er selvsagt mulig, men jeg tviler. Alt for mye folk med alt for lite vettugt å gjøre brukte nok denne saken for alt den var verdt — nemlig til å rettferdiggjøre sine egne stillinger i samfunnet, hevder Nik Brandal.

Det framgår ikke av dokumentene Dagbladet har funnet i Stasi-Arkivet i Berlin, hvilke avdeling i Stasi som i sin tid bestilte oversettelsen av boka. Ei heller går det fram hvilke Stasisjefer som fikk tilsendt et eksemplar.

Vil ha Stasi-mappa
- Jeg har faktisk selv søkt om å få se Stasi-mappa mi, forteller Nils Petter Gleditsch.

- I 1961 ble jeg utvist av DDR, da jeg deltok i en fredsmarsj fra Washington til Moskva. Det passet ikke så godt for de østtyske myndighetene at marsjen nådde fram til Berlin den 13. august — samme dag som de bygde Muren.

- Etter hvert ble vi lastet på busser og brakt til Vest-Tyskland. Vi måtte fortsette marsjen fra Polen. Jeg ga også gjesteforelesinger på universitetet i Greifswald mot slutten av DDR-epoken, så det ligger sikkert noen rapporter på meg, spår Gleditsch.

Han har tidligere både sett mappa si fra det norske Overvåkingspolitiet — og har mottatt 50.000 kroner i erstatning fordi han ble utsatt for illegal overvåking.